Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Forvaltningskaos gjør at norsk sild mister miljøsertifisering

De siste ti årene har landene som forvalter Norsk vårgytende sild, ikke klart å bli enige og satt sine egne kvoter. Nå mister silda et viktig miljøsertifikat.

Uenigheter rundt kvote gjør at norsk sild ikke kan merkes som bærekraftig med symbolet til miljøsertifiseringsorganet MSC. Foto: Kjell Herskedal / SCANPIX .
Uenigheter rundt kvote gjør at norsk sild ikke kan merkes som bærekraftig med symbolet til miljøsertifiseringsorganet MSC. Foto: Kjell Herskedal / SCANPIX .

Forhandlingene mellom Norge, Island, Russland, Grønland og EU har havarert hvert eneste år i ti år. Landene har endt opp med å sette sine egne kvoter.

Det internasjonale rådet for havforskning, Ices, anbefalte at totalkvoten for NVG-sild i år ikke burde overstige 526.000 tonn. Når landene har satt sine egne kvoter, ble dette rådet oversteget med 207.000 tonn.

En sterk 2016-årsklasse gjør at det ikke er umiddelbar fare for sildebestanden. Gytebestanden er over føre-var nivået, ifølge Havforskningsinstituttet.

-Med et overfiske på samme nivå som i 2020 vil gytebestanden i 2022 fortsatt være over føre-var nivå. På lang sikt er imidlertid et fiske på et slikt nivå ikke regnet for å være føre-var, sier havforsker Erling Kåre Stenevik til NTB.

Havarerte forhandlinger

Hovedbegrunnelsen fra bærekraftssertifiseringen MSC er ikke at sildestammen er lav, men at den felles forvaltningen mellom kyststatene har havarert.

-Det er ingenting nytt her. Det har ikke skjedd noen utvikling som gjør at fiskeriene er mindre miljøvennlig enn i fjor eller tidligere. Men det har vært et vilkår at vi må løse problemet med mangelfulle kyststatsavtaler. Kravet kom for fem år siden, men der har landene ikke klart å lykkes, sier miljørådgiver Tor Bjørklund Hansen i Norges Fiskarlag til NTB.

Annonse

Politikerne har skylda

Blåfiskmerket fra MSC gir fisken et bærekraftstempel som i mange markeder er viktig. I tillegg til NVG-silda mister også kolmule sin sertifisering.

I fjor forsvant blåfiskmerket fra makrell, og sertifiseringsorganisasjonen vurderer også om torsk og hyse tatt innenfor 12 nautiske mil skal miste sin miljømerking.

– Sertifiseringen krever at fiskebestandene er sterke, at fiskemetodene har minimal negativ påvirkning og at fiskeriet har en god forvaltningspraksis – noe disse fiskeriene ikke lenger kan være stolte av. Suspensjonen vil påvirke norske fiskere og selskaper, men er politikernes skyld, sier Linneá Engström, programdirektør i MSC Skandinavia og Østersjø-regionen.

Markedsmessige konsekvenser

Norges sjømatråd som markedsfører norsk fisk i utlandet, tror fjerningen av bærekraftsmerket vil merkes for norske eksportører.

-I en del markeder har sertifiseringsordninger blitt noe du må ha. Dermed kan dette få markedsmessige konsekvenser. Dagligvarehandelen etterspør slike sertifikater. De er dermed etterspurt også av innkjøpere, sier Jan Eirik Johnsen i sjømatrådet til NTB.

Virkningene var ikke så store da makrellen i fjor mistet sin sertifisering. Mye norsk makrell selges til Asia der bevisstheten rundt slike sertifikater er mindre. Han tror sertifikatløs sild vil slite mer.

-Tyskland er et viktig marked for NVG-silda. Det er et marked der MSC står sterkt og hvor det vil kunne få konsekvenser for NVG-silda. Vi har innsikt som viser at forbrukere vil være mer opptatt av bærekraft. Men det varierer veldig mellom markedene, sier Johnsen.

Neste artikkel

Fant plast i fiskeburgeren under middagen