Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Treårsplan for jordbruk på plass under klimatoppmøtet i Bonn

Klimaforhandlerne i Bonn er blitt enige om en plan for hvordan klimaarbeidet i jordbruket skal skride fram.

Gjennomføringen av Parisavtalen er hovedtemaet under klimakonferansen i Bonn. Foto: AP Photo/Martin Meissner/NTB SCANPIX

I disse dager pågår FNs klimaforhandlinger i Bonn. Det er mange temaer på dagsorden, ett av dem klimaarbeidet for jordbruket.

Etter flere år med krevende forhandlinger har arbeidet resultert i en omforent plan for hvordan jordbrukets klimaarbeid skal håndteres de tre neste årene.

Den årelange stillstanden, som nå er blitt løst opp i, har sin rot i bekymringer for at fattige utviklingsland skal måtte begrense klimagassutslipp fra landbruket, mens rikere land skal få slippe unna klimatiltak ved å betale utviklingslandene for å gjøre det for seg, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Store utslipp

I den vedtatte klimaplanen står det blant annet at det skal jobbes med å øke karbonlagring i jord, forbedre jordtilstand og sikre vannkvalitet. Også bedre næringsutnyttelse og håndtering av husdyrgjødsel er berørt i planen.

Arbeidet skal skje i et samarbeid mellom gruppen som jobber med vitenskapelig og teknologisk rådgiving og gruppen som jobber med implementering og gjennomføring.

Landbruket står bak 21 prosent av klodens klimagassutslipp. Bare energisektoren slipper ut mer, ifølge FNs mat- og landbruksorganisasjon FAO. Organisasjonen vektlegger også at landbruket er den sektoren taper mest på klimaendringer.

Glede i Bondelaget

Nestleder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming, ønsker vedtaket om klimaplan velkommen og varsler at bøndenes organisasjoner forventer å bli involvert i det videre arbeidet.

– Dette er en veldig viktig avklaring. Nå kan den virkelige jobben begynne; vi må finne løsninger for å gjøre matproduksjonen verden over mer klimasmart gjennom produktivitetsvekst og kontinuerlige forbedringer, sier Gimming som er til stede i Bonn og følger forhandlingene, i en pressemelding.

Les også: Varsler dyrere forsikring med mer ekstremvær

Prosessen starter med en innspillsrunde, hvor alle parter har muligheten til å levere bidrag. Det er definert flere tema som skal berøres i dette arbeidet, flere tema kan komme til underveis.

Fornøyd forhandlingsleder

Det er Henrik Hallgrim Eriksen som er forhandlingsleder på vegne av Klima- og miljødepartementet. Han er fornøyd over at partene har kommet til enighet.

– Enigheten om arbeidsplanen for jordbruk sender et viktig signal til omverdenen om at partene tar utfordringene i jordbrukssektoren på alvor, sier Eriksen.

Les også: Rapport: Ekstremvær har tatt over en halv million liv siden 1997

Han håper partene kan bygge videre på det kraften fra beslutningen som er fattet i Bonn når de møtes igjen våren 2018 for å definere det videre programmet for jordbruket.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Annonse

Henrik Hallgrim Eriksen er Norge forhandlingsleder på klimatoppmøtet. Foto: Mariam Butt / NTB scanpix

Tung prosess

Ellers er arbeidet i Bonn tungrodd. Den såkalte høynivådelen av klimakonferansen ble innledet onsdag ettermiddag, to dager før toppmøtet avsluttes. Klimaminister Vidar Helgesen (H) sporer framgang, men ikke på alle områder.

– Hvis Parisavtalen skal bli en realitet, så må landene bli enige om et regelverk og et system for måling og rapportering. Her er det gjort visse framskritt, sier Helgesen.

Mye gjenstår

Også når det gjelder urfolks rett til å delta i klimaforhandlingene har diskusjonene gått framover, ifølge Helgesen.

– Men det er langt mindre framgang å spore i spørsmål om finansiering og utslippsreduksjoner, sier han.

Helgesen vil torsdag holde et innlegg under konferansen, der han redegjør for norske posisjoner.

– Fleksibilitet

Når det gjelder finansiering, er Norges holdning klar

– Vi skal innfri forpliktelsene i Parisavtalen. Samtidig ønsker vi et felles regelverk for alle land, med en viss fleksibilitet for utviklingsland, sier Helgesen.

Les også: Utvalg skal kartlegge klimagassutslippene i landbruket

Her er det uenighet på Bonn-konferansen, der særlig de store utviklingslandene vil tilbake til ordningen som fantes før Parisavtalen, da det var ulike regler for ulike kategorier av land.

Viktigere neste år

Gjennomføringen av Parisavtalen er hovedtemaet under klimakonferansen i Bonn. Avtalen, som ble undertegnet av 196 land for to år siden, er under press fordi president Donald Trump har besluttet å trekke USA fra avtalen.

På forhånd la ikke Helgesen lista altfor høyt når det gjaldt egne forventninger.

– Bonn-møtet skal legge forholdene til rette for at 2018-møtet blir en suksess. Det er da de store beslutningene skal tas. Det viktigste nå blir å sørge for at klimaforhandlingene ikke går av sporet, sa han før avreisen til Tyskland.

(©NTB/Nationen.no)

Neste artikkel

Trump lover bøndene gull og grønne skoger