Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sveits tar matsikkerhet inn i grunnloven

Sveitserne har gått til urnene og stemt for å ta matsikkerhet inn i statsforvaltningen, som tilsvarer vår grunnlov. Men mange sveitiske bønder kritiserer forslaget, som de mener ikke går langt nok i retning av å beskytte sveitsisk produksjon på sveitsiske ressurser.

Sveits er kjent for sitt fjelljordbruk med små enheter. Men landets største bondeorganisasjon er også bekymret for at de geografiske forholdene gjør det vanskelig for sveitsiske bønder å utvide og øke inntektene. Foto: Swiss Farmer Union

Det var den sveitsiske stat selv som hadde lagt fram et statlig dekret om matsikkerhet til folkeavstemning, etter at sveitsiske bønder tidligere i år kom med sitt eget forslag. Det statlige forslaget var ment å være et motforslag til bøndenes, og det ble stemt gjennom i folkeavstemningen. Teksten i regjeringsforslaget innebar blant annet en formulering som erkjenner at Sveits aldri vil bli selvforsynt med mat.

Matsikkerhet og selvforsyning

Det opprinnelige forslaget fra bøndene, innebar blant annet en konkret formulering om at Sveits må være minst 60 prosent selvforsynt, og at staten skulle inn med penger for å øke matproduksjonen i Sveits. Landet har nå en selvforsyningsgrad på rundt 50 prosent. De er 100 prosent selvforsynt på egg, kjøtt og melk, men er under 50 prosent selvforsynt på plantebaserte matvarer.

Sveits opplever også definisjonsdiskusjonen Norge har, om ingredienser i dyrefôr også må tas med i regnskapet. I så fall, synker selvforsyningsgraden i Sveits betraktelig.

• Les kronikken: «Vi må tenke nytt om sauehold»

Ifølge Landbrugsavisen er mange av de sveitiske bøndene oppgitt over sveitsisk landbruksstøtte i stor grad rettes inn mot gressbasert produksjon i fjellene, heller enn volumproduksjon i lavlandet. Denne modellen får skryt av mange bondeorganisasjoner som ønsker å støtte opp om et bærekraftig landbruk, men den er til hinder for vekst i produksjonen, ifølge organisasjonen for sveitsiske bønder, Swiss Farmers' Union. De ønsket blant annet at forslaget skulle innebære krav om økt andel sveitsiske råvarer i fôret.

Deres formann Markus Ritter sier at de valgte å trekke sitt folkeavstemningsforslag til fordel for regjeringens forslag, tross runde formuleringer, for å øke sjansene for at det gikk gjennom, sier han til Landbrugsavisen.

Import og handel

Forslaget som gikk gjennom, slår entydig fast at matforsyningen til befolkningen skal sikres. Det inneholder også å bevare landbruksjord, å sørge for effektiv matproduksjon tilpasset lokale forhold, og et matsystem som tar var på naturressursene. Det siste tolkes av mange som økt tilslutning til økologisk produksjon og mindre matsvinn.

Annonse

Forslaget som ble vedtatt, inneholder også punkter om at landbrukssektoren må tilpasse seg markedsetterspørsel og mer rettferdig handel med mat. Sveitserne gikk altså inn for økt fairtrade framfor økt frihandel, skriver avisa Le News. Dette kritiserer også av fløyen som ønsker seg mer, ikke mindre handel, og er redd for å stikke kjepper i hjulene for import.

• Les også: Fryktar latin-amerikansk import

Le News skriver videre at forslaget som gikk gjennom oppfattes som mer opptatt av matsikkerhet og mindre opptatt av lokale bønder. Bøndenes opprinnelige forslag innebar krav om økt støtte til sveitsiske bønder for å sikre sveitsisk produksjon, men myndighetene ønsket ikke å ha med dette. Sveits ligger allerede på verdenstoppen i landbrukssubsider, ifølge OECD. Formuleringen om at landbruket skal bli mer markedsbasert og mindre avhengig av subsidier, var hard å svelge for flere landbruksorganisasjoner i landet, ifølge nettavisa Swiss Info.

Fordi man bruk ligger i fjellområder uten mulighet for utvidelse av produksjonen, sliter mange sveitsiske bønder likevel med økonomien, skriver Le News.

Sveitserne har et unikt demokratisk system hvor hvem som helst kan kreve å få gjennomført en folkeavstemning om et forslag, hvis de samler nok underskrifter. I tillegg har de regler om at f. eks. alle grunnlovsendringer må godkjennes eller avvises gjennom folkeavstemning.

Neste artikkel

Ikke undergrav matproduksjonen vår