Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Forskere advarer mot katastrofal nydyrking

54 prosent av verdens våtmarker har forsvunnet som følge av utbygging, oppdyrking og torvuttak i løpet av de siste 120 år.

Langvarig tørke i Sør-Afrika har det siste halvåret utløst en vannkrise i landet. Ifølge naturpanelet IPBES kan lignende menneskeskapte miljøendringer føre 700 millioner mennesker på flukt. Foto: Bram Janssen / AP / NTB scanpix

Mer enn en tredel av verdens landområder er dyrkamark, enten fulldyrka jord eller beitemark. Dermed forsvinner økosystemer og arter av både planter og dyr.

Forringelse av landområder og klimaendringer kan føre til at 700 millioner mennesker må forlate hjemmene sine innen 2050.

Naturpanelet IPBES

Intergovernmental science-policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES) ble opprettet i 2012.

Formålet er å sammenfatte og vurdere forskning og annen kunnskap om økosystemer og biologisk mangfold.

126 land er i dag medlemmer av IPBES. Landene utgjør naturpanelets øverste beslutningsorgan.

Om lag tusen forskere fra hele verden deltar i arbeidet med IPBES' rapporter. Både land og ulike organisasjoner kan foreslå nye forskere som de mener bør delta.

Rapportene skal gi politikerne et bedre grunnlag til å ta beslutninger om forvaltning av naturressurser.

Planen er at IPBES skal fungere på samme måte som FNs klimapanel, som sammenfatter og oppsummerer forskning om menneskeskapte klimaendringer.

Kilder: IPBES , NTB

Det er en av konklusjonene i en rapport som ble presentert denne uka av det internasjonale Naturpanelet IPBES.

Våtmarker rammes verst

Utredningen peker på at landområder forringes gjennom blant annet arealbruksendringer, jorderosjon, forurensing av matjord, tap av våtmarker, avskoging, tap av naturmangfold og at ferskvann tappes og tørker ut. Globalt er våtmarker særlig hardt rammet.

54 prosent av verdens våtmarker har forsvunnet som følge av utbygging, oppdyrking og torvuttak i løpet av de siste 120 år.

– Budskapet fra Naturpanelet er ikke til å misforstå. Forringelse av land er en felles utfordring for hele verden og er blant annet en viktig årsak til at utryddelsen av arter skjer mer enn hundre ganger raskere enn normalt, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet i en pressemelding.

Forringelse av land er i seg selv alvorlig. I tillegg er en viktig effekt at økosystemene får nedsatt evne til å yte goder og tjenester, også kalt økosystemtjenester, til oss mennesker. Eksempler på slike økosystemtjenester er mat, rent vann, beskyttelse mot flom og jorderosjon og kulturopplevelser og rekreasjon.

Rammer matberedskap

Forringelse av landområder bidrar også til klimaendringer, som igjen fører til forringelse av nye landområder.

Annonse

– Dersom verdenssamfunnet ikke klarer å hindre og reversere forringelse av land, vil det være vanskelig å stanse tapet av naturmangfold eller nå målet om å begrense den globale temperaturøkningen til to grader celsius i 2050, noe som blant annet vil påvirke vår evne til å produsere tilstrekkelig mat for verdens befolkning, sier Hambro.

Så mange som 3,2 milliarder mennesker er negativt påvirket av forringelse av landområder som følge av menneskelig aktivitet, anslår forskerne og ekspertene som har utarbeidet rapporten.

Millioner på flukt

IPBES anslår at minst 50 millioner mennesker vil bli nødt til å forlate hjemmene sine innen 2050 på grunn av forringelse av landområder og klimaendringer – selv om omfattende tiltak iverksettes for å bekjempe miljøproblemene.

Hvis ingenting gjøres, kan antallet bli 700 millioner. Et av de største konkrete problemene et at den globale oppvarmingen kan føre til omfattende tørke, forørkning og vanskeligere forhold for jordbruk i store områder.

IPBES mener jorda befinner seg ved starten av en ny masseutryddelse av arter. Tidligere i jordas historie kjenner man til fem slike utryddelser, som ble utløst av naturlige årsaker. Den mest kjente tok knekken på dinosaurene for 66 millioner år siden.

Masseutryddelsen vi står overfor nå, er menneskeskapt, understreket IPBES' leder Bob Watsen i et intervju med NTB i fjor.

(©NTB)

Neste artikkel

Norsk juss, skandinavisk ulv