Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bønder raser over Arlas kutt i melkeprisene

Etter sju måneder på rad med prisøkning setter meierigiganten Arla ned melkeprisene for april. Nå får de tyn fra sinte melkebønder.

Styret i Arla har bestemt at melkeprisene skal settes ned etter sju måneder med prisøkning. Foto: Arla

Tidligere denne uken ble det klart at Europas største meieriselskap Arla, som eies av melkebønder i Sverige, Danmark, Storbritannia, Tyskland, Belgia og Luxemburg, setter ned melkeprisene tilsvarende åtte norske øre per kilo melk.

Det skjer etter at meierisamvirket har økt melkeprisene de siste sju månedene.

Usikkerhet i markedet

Arla begrunner priskuttet med fall i råvareprisene på det internasjonale markedet de siste ukene har skapt usikkerhet i markedet.

– Vi er ekstremt skuffet over å være i en posisjon hvor vi må kutte melkeprisene til eierne våre, etter sju økninger på rad. Vi har totalt betalt ut ytterligere 76 millioner pund (805 millioner norske kroner, journ.anm.) i melkeprisøkninger siden september 2016. Reduksjonen i april-prisen vår er dårlige nyheter, sier styreleder i Arla Johnnie Russell i en melding på meierisamvirkets nettsider.

Skuffede bønder

Etter at kuttet ble kjent torsdag denne uken har bønder og andre tatt til sosiale medier for å få ut sin frustrasjon.

Alltid hyggelig å gå på Arla-møte og få beskjed om at melkeprisene vil gå ned, selv om de trenger mer melk, skriver en bonde på Twitter.

Svært skuffet over at Arla kutter prisen. Jeg har forsvart dem mye de siste par månedene, men nå føler jeg meg sveket, skriver en annen bonde.

Annonse

Les også: Arla er skuffet over brexit

Tilbake til de dårlige gamle dagene når Arla setter prisen ned, skriver en tredje bonde.

Vil ha bedre prognoser

Michael Oakes i National Farmers' Union i England og Wales sier at kuttet er ekstremt skuffende. Han etterlyser bedre prognoser.

– Det viktigste i å håndtere risikoen med melkeprisene er å ha bedre styring av tilbud og etterspørsel både på gårds- og meierinivå. Det gjør også at vi må ha en bedre prognose for tilbud og etterspørsel og å dele vekstprognosene med hverandre, sier Oakes til Farmers Guardian.

Neste artikkel

Britiske bønder ber om brexit-garanti