Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

110 nobelprisvinnere ber miljøvernere oppgi GMO-motstand

110 vinnere av Nobelprisen innen forskjellige disipliner har underskrevet et opprop mot Greenpeace og deres støttespillere der de ber organisasjonen oppgi sin «antivitenskapelige GMO-motstand».

Jenny Dahl Bakken
Publisert: 30.06.16 07:42 | Oppdatert: 04.07.16 07:56

De 110 nobelprisvinnerne som har signert oppropet for GMO og mot miljøvernerne, har mottatt prisen innen de vitenskapelige feltene kjemi, fysikk, medisin og økonomi (i tillegg har én nobelprisvinner i litteratur skrevet under). Vinnerne er i forskjellige aldre: på lista finnes alle fra James Watson som mottok Nobelprisen i medisin i 1962, til Paul L. Modrich og Tomas Lindahl som mottok Nobelprisen i kjemi i 2015.

De norske nobelprisvinnerne i medisin fra 2014, May-Britt og Edvard Moser, har også skrevet under på oppropet.

Det anslås at det er rundt 300 nobelprisvinnere som lever i dag (initiativtakeren bak oppropet har kommet fram til 296 som lever nå.) Det innebærer også vinnere av Nobels fredspris og Nobels litteraturpris, som det er ingen eller få av på lista.

Moser: Motstanden er irrasjonell

Edvard Moser var på vei inn i et fly torsdag formiddag, og hadde derfor ikke mulighet til noe langt intervju med Nationen. I en mail oppsummerte han synspunktet sitt slik:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Kort sagt er mitt standpunkt at motstanden mot GMO er irrasjonell og ikke basert på vitenskapelig fundert kunnskap.

Les også: 11 organisasjoner med i glyfosat-kampanje

Moser mener at millioner av liv kan reddes ved at næringsstoffer tilføres maten gjennom genmodifisering. Som et eksempel peker han på Golden Rice-risen (se neste avsnitt).

– Jeg vil gjerne gjøre mitt for å sørge for at vurderingen av GMO baseres på vitenskapelig funderte argumenter, sier han til Nationen.

Ber Greenpeace revurdere

«Vi oppfordrer Greenpeace og deres støttespillere til å revurdere erfaringene til bønder og forbrukere verden over med mat forbedret gjennom bioteknologi, og å anerkjenne funnene fra ledende forskningsinstitusjoner og reguleringsinstanser, og dermed oppgi sin motstand mot GMO generelt og Golden Rice spesielt,» står det i oppropet.

Golden Rice er en genetisk modifisert ristype som, ifølge støttespillerne, kan redusere vitamin A-mangel. Vitamin A-mangel kan føre til blindhet og i verste fall død hos barn i utviklingsland.

Les også: Kronikk: «Kunnskap og Frankenstein-mat»

Oppropet er organisert av nobelprisvinner Richard Roberts (medisin, 1993) som også er den vitenskapelige direktøren i New England Biolabs. Hans med-vinner Phillip Sharp har også underskrevet oppropet.

– Vi er forskere. Vi forstår logikken i vitenskap. Det er lett å se at det Greenpeace driver med, er skadelig og antivitenskapelig, sier Roberts til Washington Post.

Greenpeace er en av verdens største miljøvernorganisasjoner, og har i USA vært en av de synligste motstanderne mot GMO. Roberts understreker at han ellers mener Greenpeace gjør mye bra og påpeker at de har en vitenskapelig holdning til for eksempel global oppvarming.

– Må se på flere hensyn

Norske Genøk – Senter for biosikkerhet, mener det blir for enkelt å stemple all GMO-motstand som uvitenskapelig og følelsesbasert.

Senterets direktør Anne Ingeborg Myhr mener for eksempel at det er vanskelig å si noe kategorisk om GMO-produkter, da det er stor forskjell på dem.

– Generelle vurderinger mener jeg man må legge liten vekt på. Det er stor forskjell på for eksempel en genmodifisert plante og en genmodifisert vaksine. Det er også store forskjeller mellom de ulike GMO-plantene avhengig av de genene som har blitt satt inn og den tenkte bruken, sier hun, og legger til:

Les også: Arla vil ha mer GMO-fri melk

– For eksempel GMO-soya som er genmodifisert til å tåle sprøytemidler versus Golden Rice som er modifisert til å lage vitamin A. Hvor trygg en GMO er, må være basert på undersøkelsen av den spesifikke GMOen, og ikke basert på generelle vurderinger, sier hun.

Edvard Moser, på sin side, mener det ikke er noe som tilsier at det er grunn til å frykte GMO i dag.

Antivitenskapelig

«Det er lett å se at det Greenpeace driver med, er skadelig og antivitenskapelig.»

– Frykten var kanskje rimelig da bioteknologi var en ung disiplin, men den hører ikke hjemme noe sted i dag, med den forståelsen vi nå har av genetisk kontroll, sier han.

Uenige om forskning

Myhr er ikke enig i at forskningen er utvetydig på GMO-tilhengernes side, og påpeker at det mangler forskning på flere områder.

– Vi mangler fortsatt kunnskap med hensyn til langtidsvirkninger. National Academy of Science i USA viser også til lite kunnskaps om langtidseffekter i en rapport de nylig ga ut. Det er mangel på kunnskap om miljøeffekter som utvikling av resistens hos skadeinsekter og ugress, og det ser de for seg at kan bli et problem, sier Myhr.

Hun tror ikke nobelprisvinnerne har hatt tilgang til all informasjonen og rapportene.

– Det som er viktig, er å vite at man har forskjellige ekspertkomiteer som ser på søknadene om godkjenning av GMO-planter. Jeg tviler på at alle nobelprisvinnerne har hatt tilgang til alle rapportene om søknader om produkter, da disse ofte er konfidensielle, sier hun.

«Motstanden må stoppes»

Oppropet handler i sin helhet om GMO, og på nettsiden til oppropet linkes det til flere rapporter og artikler som stadfester at GMO er trygt, sunt og spesielt viktig for småbønder. Nettsiden tar til orde for at GMO kan bidra til å redusere for eksempel sult da man kan legge inn gener i plantene som for eksempel tåler ekstremvær eller plantesykdommer bedre.

Brevet har ekstra fokus på Golden Rice-risen og på vitamin A-mangel.

Les også: Rapport: Ikke nødvendigvis økte avlinger med GMO

«Vi ber myndigheter over hele verden til å avvise Greenpeace sin kampanje mot Golden Rice spesifikt og planter og mat forbedret gjennom bioteknologi generelt; og å gjøre alt som står i deres makt til å stå opp mot Greenpeaces handlinger og framskynde bønders tilgang til den moderne biologiens verktøy, spesielt frø forbedret gjennom bioteknologi», står det.

Brevet avsluttes mat at motstand basert på følelser og gamle dogmer som motsies av vitenskapen må stoppes. Helt til slutt stiller brevet et retorisk spørsmål om hvor mange fattige mennesker som må dø før uvitenskapelig motstand som stopper GMO anses som "en forbrytelse mot menneskeheten".

Frykter antibiotikaresistens

Myhr påpeker at det er feil å kun se på genmodifiseringa i seg selv. At en plante tåler sprøytemidler, er ikke nødvendigvis negativt. Men da må man vurdere sprøytemidlene de tåler, og se på hvorvidt de er skadelige. Glyfosat er et eksempel på et omdiskutert sprøytemiddel som mange GMO-planter tåler.

I tillegg finnes det lite forskning på de nyeste GMO-produktene, påpeker hun.

– Ser du på all litteraturen som er publisert i vitenskapelige tidsskrift, er det gjerne begrenset til hva man kan forske på, og det omhandler mest de gamle GMO-ene, ikke de nyeste produktene og plantene.

Myhr og Genøk er bekymret for at GMO-planter kan bidra til antibiotikaresistens hos mennesker og dyr.

– Vi er opptatt av at mange av GMO-plantene som er godkjent tidligere i andre land, og en del det ligger søknader inne på nå, inneholder gener som koder for antibiotikaresistens. Det er jo noe man ikke ønsker. Vi mener at man ikke behøver å øke antallet resistensgener i mat og miljø, sier hun.

Les også: Russland vedtar GMO-forbud

Antibiotikaresistens er anslått av WHO som en av framtidas viktigste helseproblemer, som er fryktet å kunne føre til 10 millioner dødsfall årlig. I dag dør 25.000 mennesker i Europa hvert år på grunn av antibiotikaresistente bakterier som det ikke finnes behandling mot.



Du må ha en Disqus-, Facebook-, Twitter- eller Google-konto for å debattere. Vis omtanke og hensyn. Debatten redigeres i ettertid. HER er oversikten over debattreglene.
comments powered by Disqus
Annonse
Annonse
Annonse