Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vil hindre at elgen spiser opp skogen

Rundt 120 000 elg går løs på norske skoger om vinteren. Det går særlig hardt ut over ung furuskog, som ofte er den eneste tilgjengelige maten. - En elg kan spise opp mot 10 kilo furu i døgnet. Den spiser den friskeste delen av treet, helst skuddene. Til slutt dør treet, sier fagsjef Jo Inge Breisjøberget i Statskog. Hedmark er det klart største skog- og elgfylket, og skogeierne i andelslaget Glommen Skog har anslått at skadene i Hedmark kan være mer enn 450 millioner kroner i året når alle følgeskader regnes med. Skadene er ikke bare økonomiske. Når trærne blir borte, forsvinner også insekter som lever der, og dermed også næringsgrunnlaget for enkelte fuglearter. Tett I januar startet skogeiere og Høgskolen i Hedmark et forskningsprosjekt som skal gjøre skogen bedre rustet mot de sultne elgene. I Trysil skal det blant annet dyrkes fram så mye furu at skogen tåler elgens beiting. Prosjektet foregår på tre områder på 20-30 kvadratkilometer hver, to av dem på Statskogs grunn. Målet er å ha både mye skog og mange elg. - Alene å skyte mer elg er sannsynligvis en dårlig løsning. Elgen flytter seg over store områder om vinteren på jakt etter mat. Sjansen for bokstavelig talt å treffe riktig elg i oktober, er liten, sier Breisjøberget. Mer og tettere furuskog skal øke andelen uskadde trær. Lager fristelser Når elgen har spist på et tre, fortsetter den å spise på det senere. De andre får stå. Forklaringen er at det avspiste treet kompenserer ved å bli mer aktivt og frodig enn naboene, og sannsynligvis mer smakfullt. Den kunnskapen skal elgprosjektet utnytte. - I vanlig ungskogpleie tas trær vekk for å gi nok vokseplass til de gjenværende, men også mindre mat til elgen. I prosjektet kapper vi av halve treet i stedet for å fjerne det helt. Elgen vil foretrekke å spise disse trærne, sier professor og prosjektleder Christina Skarpe ved Høgskolen i Hedmark. Den praktiske jobben i skogen gjør skogsarbeidere, mens Skarpe og forskningsteamet på høgskolen står for registreringer og analyser. - Metodene er til dels prøvd ut i Sverige, men i mindre skala. Størrelsen på prosjektet er en viktig faktor her, vi får prøvd ut hvordan flere faktorer virker sammen. Lykkes vi med dette, vil det få stor betydning for skogen i resten av Norge også hvis skogeierne tar metodene i bruk, sier Skarpe. Rundt 120 000 elg går løs på norske skoger om vinteren. Det går særlig hardt ut over ung furuskog, som ofte er den eneste tilgjengelige maten. - En elg kan spise opp mot 10 kilo furu i døgnet. Den spiser den friskeste delen av treet, helst skuddene. Til slutt dør treet, sier fagsjef Jo Inge Breisjøberget i Statskog. Hedmark er det klart største skog- og elgfylket, og skogeierne i andelslaget Glommen Skog har anslått at skadene i Hedmark kan være mer enn 450 millioner kroner i året når alle følgeskader regnes med. Les også: Elgen har tatt kuas plass som beitedyr Skadene er ikke bare økonomiske. Når trærne blir borte, forsvinner også insekter som lever der, og dermed også næringsgrunnlaget for enkelte fuglearter. Tett I januar startet skogeiere og Høgskolen i Hedmark et forskningsprosjekt som skal gjøre skogen bedre rustet mot de sultne elgene. I Trysil skal det blant annet dyrkes fram så mye furu at skogen tåler elgens beiting. Prosjektet foregår på tre områder på 20-30 kvadratkilometer hver, to av dem på Statskogs grunn. Målet er å ha både mye skog og mange elg. Les også: Mye snø øker risikoen for elgbeiteskader - Alene å skyte mer elg er sannsynligvis en dårlig løsning. Elgen flytter seg over store områder om vinteren på jakt etter mat. Sjansen for bokstavelig talt å treffe riktig elg i oktober, er liten, sier Breisjøberget. Mer og tettere furuskog skal øke andelen uskadde trær. Lager fristelser Når elgen har spist på et tre, fortsetter den å spise på det senere. De andre får stå. Forklaringen er at det avspiste treet kompenserer ved å bli mer aktivt og frodig enn naboene, og sannsynligvis mer smakfullt. Den kunnskapen skal elgprosjektet utnytte. - I vanlig ungskogpleie tas trær vekk for å gi nok vokseplass til de gjenværende, men også mindre mat til elgen. I prosjektet kapper vi av halve treet i stedet for å fjerne det helt. Elgen vil foretrekke å spise disse trærne, sier professor og prosjektleder Christina Skarpe ved Høgskolen i Hedmark. Les også: Jernbaneverket ansetter geiter til kulturlandskapspleie Den praktiske jobben i skogen gjør skogsarbeidere, mens Skarpe og forskningsteamet på høgskolen står for registreringer og analyser. - Metodene er til dels prøvd ut i Sverige, men i mindre skala. Størrelsen på prosjektet er en viktig faktor her, vi får prøvd ut hvordan flere faktorer virker sammen. Lykkes vi med dette, vil det få stor betydning for skogen i resten av Norge også hvis skogeierne tar metodene i bruk, sier Skarpe. (NW) Denne artikkelen ble første gang publisert på norsklandbruk.no. Les her

Annonse

Neste artikkel

Bartnes om støtte til nye sauehus: – Får meiningslause konsekvensar