Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tyskere kjøper norske småkraftselskaper

Tyske Hans-Arndt Riegel, arving etter godterigiganten Haribo, er en av kjøperne av to småkraftselskaper i Kvinesdal i Vest-Agder. Norsk kraft blir ansett som trygt i et krise-rammet Europa, ifølge en tysk investeringsrådgiver.

Det er tøffe tider for mange eiere av norske småkraftverk, og nå har de første energiselskapene havnet på utenlandske hender.

Tre tyske industrifamilier har gått sammen om å kjøpe Hisvatn Kraftlag AS og selskapet Kvikraft AS i Kvinesdal kommune i Vest-Agder.

Selgerne er lokale grunneiere som har investert over 25 millioner kroner i kraftutbygging, men som ønsker å redusere sin økonomiske risiko i prosjektet.

Les også: Høyre og Frp vil gjøre småkraft mer lønnsomt

Plasserer familieformuen

En av kjøperne er Hans-Arndt Riegel. Han er en av fire arvinger til den store tyske godteriprodusenten Haribo, som omsetter for over 15 milliarder kroner årlig og har over 6000 ansatte ved fabrikker og salgskontorer over hele verden.

De to tyske formueforvaltningsselskapene Hauk & Aufhäuser og PSP München har trukket i trådene rundt kjøpet, som ble avgjort ved en budkonkurranse med flere interessenter.

Les også: Rekordmange kraftkonsesjoner i 2012

Hvor mye tyskerne har gitt for kraftselskapene er en godt bevart hemmelighet, men gjelden som fulgte med på kjøpet var nær 23 millioner kroner.

Denne gjelden innfrir tyskerne. Dermed kutter de renteutgiftene kraftselskapet har hatt til banken, og får en regnskapsmessig bedre avkastning på investeringen.

Kjøper gjerne mer

At utlendinger, som er avskåret fra å investere i store norske kraftanlegg, retter blikket mot de mindre private kraftanleggene er en ny trend, ifølge Småkraftforeninga. De sier det har vært en håndfull salg allerede og venter enda flere.

- Kjøpet er det andre vi gjør i Norge. Om det kommer spennende tilbud og markedsmuligheter i framtiden, og vi har klienter som ønsker å investere i norsk kraft, så vil bistå dem med kjøp i framtiden, sier investeringsrådgiver Benjamin Berleb hos Hauk & Aufhäuser.

Les også: Borgerlig enighet om å ikke selge ut vannkraften

Han har jobbet tett med de nye eierne av kraftanlegget i Kvinesdal, og investeringen er plassert i det tyske selskapet Wasserkraftwerke Hisvatn & Kvikraft GmbH & Co registrert i München.

Bedre avkastning

Ligger på Netland i Kvinesdal kommune.

Annonse

Selskapet Hauk & Aufhäuser, med svært rike mennesker på kundelisten, er over 200 år gammelt. De sier minst mulig om sine investeringer og aldri et ord om hvem klientene deres er.

- Investeringer i norsk vannkraft sees på som en trygg havn for folk med penger og som ønsker bedre avkastning enn hva man kan få i banken eller i andre industrier, sier Berleb til Nationen.

Han opplyser at bankene gir en avkastning på maks 0,3 prosent, og det er før eventuelt inflasjon og skatt er beregnet.

Tenker langsiktig

Stephan Klepsland er nyvalgt styreleder i Hisvatn Kraftlag AS. Han ønsker ikke å si noe om hvem de nye kjøperne er, men sier at interessen fra utlandet for å investere i norske småkraftverk er økende.

Les også: Strid i Høyre om vannkraften

- Det virker som det er stor betalingsvilje. Investorene vil plassere sine familieformuer i virksomheter med lav risiko som gir bedre avkastning banken. Investorene tenker lenger enn en generasjon når de kjøper, sier Klepsland.

Bygger for 20 millioner

Han skal hjelpe tyskerne som nå har kjøpt seg inn i kraftbransjen i Kvinesdal med å bygge ut enda et kraftverk i kommunen.

- Vi sitter på en konsesjon for å bygge et småkraftverk i Kleivan. Vi regner med å starte bygging om tre år, og kostnadsrammen er på rundt 20 millioner kroner, sier Klepsland.

Les også: NVE ber søkere om utbygging av småkraftverk trekke søknadene tilbake

I motsetning til de lokale norske eierne må ikke de rike tyskerne låne penger i banken for å finansiere utbyggingen. De har mer enn nok penger på bok som de knapt får renter for.

Klepsland sier at grunneierne beholder fallrettighetene for alltid. De tyske eierne av kraftverket vil betale for disse gjennom en årlig leie.

I Nationens e-avis for tirsdag 21. mai kan du også lese hvorfor de lokale norske eierne valgte å selge Hisvatn Kraftverk.

Neste artikkel

Investeringsfallitten i Småkraft-Norge