Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Småsamfunn med energi-kontroll

Kari Gåsvatn
Publisert: 28.02.12 20:28


Selbu hadde nylig follkemøte om vindkraft. Det kom sterke protester mot planene om å bygge vindmøller på Eggjafjellet og Stokkfjellet. De fleste turbinene skal bygges av tyske EON, et av verdens største energikonserner, ifølge reportasjen i Nationen. "Hvorfor skal vi ofre en naturperle for at det skal renne penger inn på en tysk konto", spurte en av møtedeltagerne.


Ja, hvorfor skal EON få gevinsten? Slik spurte de seg også innbyggerne i den lille tyske landsbyen Feldheim. Ved hjelp av vindkraft og bioenergi har stedet frigjort seg fra de store energikonsernene. EON er hovedleverandør av strøm i området. Da folket i Feldheim ikke fikk overta nettet, la de egne kabler for både strøm og varme.


Når de likevel skulle grave, gjorde de samtidig plass for vann og bredbånd. Nå er de 50 husholdningene selvforsynt med strøm og varme. Profitten lander ikke lenger hos oljesjeiker, strømkonserner og nettselskaper.


Landsbyen tjener på det. Både strøm og varme er blitt billigere. Hele befolkningen har investert i systemet. De som forpakter bort grunn, får inntekt av det. Når lånet er nedbetalt, kan strømmen bli enda billigere. Men som bonde Joachim Schmidt sier til Berliner Zeitung: "Uansett kan vi selv bestemme strømprisen".


Energi er et hett tema i Tyskland, som skal kvitte seg med atomkraft og helst bruke mindre kull. Det manglet ikke på advarsler da de første kjernekraftverkene ble stengt rett etter atomkatastrofen i Japan i fjor. En kuldeperiode vil knekke forsyningen, ble det hevdet, og gjøre landet avhengig av fransk atomkraft. Sprengkulda kom i februar i år, men det var fortsatt nok strøm. Fordi Tyskland har bygd ut så mye fornybar kraft. Landet eksporterte til og med strøm i kulda.


Det nye nøkkelbegrepet er "Energiewende". Det pågår en snuoperasjon i energiproduksjonen. Også de store selskapene setter av litt ressurser til utbygging av fornybare kilder. EON for eksempel har investert i fornybar energi i Italia og Spania. De har planer om å investere i USA, og nå altså også i Selbu, om de får lov.


Kanskje selbyggene skulle ta seg en tur til Feldheim. Grupper valfarter dit for å studere dette mønstereksemplet på lokal selvforsyning. De kommer fra hele Europa, men også fra Japan, Mexico og Kongo.


Feldheimerne forteller dem om hvordan de gjennom mange år har tatt små skritt. Da biogassanlegget ble bygget, var ideen først å bruke varmen for å gjøre det behagelig for grisungene. Så foreslo noen at også husene kunne få varme fra samme kilde. Det var en person som selv er fra stedet, som satte opp den første vindmølla. Han dannet et energiselskap og slo seg ned i landsbyen. Hele veien er det bygd tillit mellom aktørene, på en måte som er umulig når en storinvestor kommer utenfra.


Det lille stedet er en typisk utkant med i underkant av 150 innbyggere, ett av flere småsteder som er sammenslått med småbyen Treuenbrietzen, hvor ordføreren bor. Han støtter prosjektet. Vindmøller er ikke noe pent, sier han, men lettere å akseptere for folk som selv nyter godt av dem.

I hele Brandenburg flytter folk bort fra småstedene. Feldheim kunne ha vært en slik typisk landsby, med et tidligere kollektivbruk fra DDR-tida og ellers få arbeidsplasser. Det eneste de hadde nok av, var plass og vind. Nettopp det er en konkurransefordel når det skal bygges vindkraft. Nå kommer det nye bedrifter til stedet. Det er også kommet en ladestasjon for elbiler, og det jobbes med et system for lagring av strøm.


Mange tror at landsbygda blir den nye vinneren når verden skal gå over fra fossil til fornybar energi. Det er på landet de har ressursene: Plass til solceller, vindturbiner og dyrking av energiplanter. Også i Feldheim diskuteres konflikten mellom tank og tallerken, om det er riktig å lage energi av mais. Mange klager over at maisdyrking fortrenger økologisk matproduksjon i Tyskland. I biogassanlegget i Feldheim blandes mais med gylle fra ku og gris.


Få stiller spørsmål ved miljøgevinsten av vindkraft, slik som i Norge. Debattene vil og bør rulle i overgangen fra oljealderen til fornybarhetens epoke. Uansett må distriktene gripe sjansen og sørge for at verdiskapningen forblir i lokalsamfunnet. Fornybar energi kan bli et viktig ledd i byggingen av distriktene som merkevare, med tanke på å trekke til seg både turister og nye innbyggere.


Nytenkning rundt energi kan føre til nytenkning også rundt hvordan økonomien organiseres. Småsamfunn og utkantsamfunn gjør klokt i å tenke seg om før de åpner for storinvestorer som kommer utenfra for å skumme fløten.

Kari Gåsvatn er kommentator i Nationen.