Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sju av ti kornprodusenter har dårlig drenert jord

Camilla Mellemstrand
Publisert: 03.02.12 16:36

Det viser resultatene fra en spørreundersøkelse Landbrukets utredningskontor gjennomførte blant et representativt utvalg av landets kornprodusenter i fjor høst.

Les også: Dårlig drenering gir økte lystgassutslipp

LITE DRENERING ETTER 1980

Bare 30 prosent av de som svarte, mente at hele arealet deres var godt drenert. De resterende 70 prosentene har dårlig drenering på større eller mindre deler av kornarealet sitt.


- En av fem kornbønder oppgir at over 25 prosent av arealet deres er dårlig drenert, sier prosjektleder Hanne Eldby i Landbrukets Utredningskontor.

Undersøkelsen viser også at det er lenge siden det ble gjennomført store dreneringsløft i norsk kornproduksjon.

Bare 13 prosent av kornprodusentene har drenert hoveddelen av arealene etter 1990, mens nærmere 60 prosent svarte at hoveddelen av arealene deres ble drenert før 1980. 13 prosent vet ikke når arelane de driver ble drenert.

I undersøkelsen ble de som hadde dårlig drenerte arealer, spurt om de hadde planer om å drenere.

Nærmere 60 prosent svarte at de ikke hadde planer om å drenere.

Den mest vanlige begrunnelsen var ikke at drenering ikke lønner seg, men mangel på økonomiske midler til å foreta investeringen.

MANGE VIL HA GRØFTETILSKUDD
Kornprodusentene i undersøkelsen ble også bedt om å oppgi hvor store avlingstap de hadde hatt i år sammenliknet med år med normalavling.

De som oppga at de hadde dårlig drenerte arealer mente de hadde hatt et gjennomsnittlig avlingstap på over 90 kilo per dekar, mens de som har godt drenerte arealer mente de hadde hatt et avlingstap på 74 kilo per dekar.

- Undersøkelsen viser at dreneringssituasjonen betyr en forskjell og her står man overfor store utfordringer, sier Eldby.

På spørsmål om hva det viktigste norske myndigheter kan gjøre for å styrke norsk kornproduksjon var det to svar som utmerket seg: Økt kornpris og dreneringstilskudd.

Les også: Vil ha rentestøtte til grøfting

66 prosent trakk fram økt kornpris som et viktig virkemiddel, mens 60 prosent trakk fram dreneringstilskudd. Bare 25 prosent ønsket seg økte arealtilskudd.

Denne artikkelen ble første gang publisert på norsklandbruk.no. Les her