Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Separatistvind over Europa

Det er regioner som har drømt om selvstyre i Europa i flere tiår. De viser til egne historiske, kulturelle og språklige tradisjoner og finnes i EU-stormakter som Italia, Frankrike og Tyskland. Men tanken gjør seg nå spesielt gjeldende i Spania, Belgia og Storbritannia. Og med økonomisk krise og nedgangstider i Europa er separatismen blitt tydeligere - økonomien er blitt en mobiliseringssak. Spørsmålet er hvordan Europa-kartet kommer til å se ut om ti år. Flamlendere

Etter gode resultater i søndagens lokalvalg øker nå den flamske nasjonalistlederen Bart De Wever presset på Belgia for større selvstyre i nederlandsktalende Flandern. Målet er å gjøre Belgia til en konføderasjon av to små regioner - Flandern og fransktalende Wallonia. Det finnes allerede separate partisystemer, og gjennom en rekke statsreformer har regionene i årenes løp blitt svært atskilte. - Selv om de er en del av den samme staten, gjør staten nesten ingen ting per i dag, sier seniorforsker Rune Dahl Fitjar ved forskningsinstituttet IRIS i Stavanger. Problemet i Belgia er Brussel, både nasjonal hovedstad og EU-hovedstad. Brussel ligger i Flandern, men huser et franskspråklig flertall. - Hadde det ikke vært for Brussel, hadde nok Belgia vært delt i to, tror Dahl Fitjar. Skotter

For skottene var frykten for å miste tilgangen til det britiske markedet lenge det som holdt igjen. Men med EUs indre marked er den frykten borte. Mandag undertegnet den skotske førsteministeren Alex Salmond og den britiske statsministeren David Cameron en plan for en skotsk folkeavstemning om selvstendighet i 2014. - Skottene er de som har det mest konkrete å jobbe fram mot med folkeavstemningen, men de kommer nok ikke til å få flertall for uavhengighet i den avstemningen, tror Dahl Fitjar og viser til meningsmålinger på rundt 30 prosent for ja-siden. - Det skal skje mye de neste to årene for at det skal snu. Katalanere og baskere

Annonse

I Spania har dyp økonomisk krise fått motsetningene mellom nasjonalstaten og regionene til å blusse opp igjen. Hundretusenvis av katalanere har marsjert i gatene med krav om en selvstendig stat. Innbyggerne føler de betaler altfor mye til sentralmakten. Den spanske nasjonalforsamlingen har imidlertid avvist et ønske om en folkeavstemning. - Catalonia har i all hovedsak alltid ønsket mest mulig frihet, men innenfor den spanske staten, sier IRIS-forskeren og ser ikke for seg at de vil bryte ut med det første. Hos Catalonias naboer i Baskerland har separatistgruppen ETA drevet væpnet kamp for en selvstendig stat i årevis. Våpnene ble lagt ned i fjor, men selvstendighetsvinden blåser nå inn fra Catalonia. Det bor imidlertid et spansk flertall i Baskerland, noe som skaper utfordringer for separatistene. Kartet

Går man tilbake 25 år, hadde man et helt annerledes Europa-kart enn i dag. Sovjetunionen, Tsjekkoslovakia og Jugoslavia er blitt delt, Tyskland er blitt samlet. - Det er nok ingen av regionene som i øyeblikket har direkte flertall for å bli selvstendige, men det har vært et stadig større mindretall som ønsker det. Spørsmålet er om de klarer å mobilisere nok til at det bikker over, sier Dahl Fitjar. - Landegrenser er ikke satt i stein. Det er vanskelig å si, men jeg ser det nok som mer sannsynlig at de blir innenfor statene enn at de går ut, sier han. I EU-kommisjonen vil man ikke diskutere de juridiske følgene ved en oppdeling av EU-land før man har «et spesifikt scenario».

Neste artikkel

Sandberg i ny fiskefeide på Stortinget