Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nå kommer det som mangler

Kato Nykvist
Publisert: 13.03.12 15:39

I morgen kommer alternativene til EØS-avtalen på bordet. En bred allianse av fagbevegelse, nei-bevegelse, miljø- og bondeorganisasjoner har i snart to år jobbet med spørsmålene som den offisielle, regjeringsoppnevnte Europautredningen ikke fikk lov til å ta i: Hvilke reelle alternativer har vi til dagens EØS-avtale?

Europautredningen la fram sin rapport 17. januar. Det var den første helhetlige gjennomgangen av en EØS-avtale som har hatt dyptgripende innvirkning på norsk samfunnsliv i 20 år. Utredningen ble presset fram av Sp og SV, men ble alvorlig amputert ved at Ap-flertallet uttrykkelig instruerte utvalget til ikke å vurdere alternativer til avtalen.

Europautredningen konkluderte med at Norge var trekvart medlem av EU, men med mindre selvrderett enn om Norge var medlemmer av unionen.

Etter framleggelsen understreket utenriksminister Jonas Gahr Støre for ordens skyld at han ønsket en debatt om alternativer til EØS velkommen. Men i neste åndedrag slo han fast at regjeringssamarbeidet var tuftet på EØS-avtalen, og at avtalen ligger fast. Med en halvkvedet Europautredning og en utenriksminister fra et EU-servilt Arbeiderparti som ordstyrer, kunne det vanskelig bli særlig til debatt.

Meningsmålinger viser at skepsisen til EØS-avtalen er økende. Etter hvert som EU-direktivene tikker inn på områder som ingen så for seg ville bli berørt da avtalen ble inngått, har det grodd fram en stadig bredere allianse av EØS-kritikere. Det så vi i fjor, da fagbevegelsen fikk kuppet fram et veto mot postdirektivet under Aps landsmøte. Og vi ser det i den massive motstanden mot EUs vikarbyrådirektiv.

Når alternativrapporten legges fram i morgen, har det derfor åpnet seg et politisk vindu som gjør at en reell debatt om Norges forhold til EU faktisk kan slippes løs.

Alternativrapporten er ikke en oppskrift på å melde Norge ut av EØS. Rapporten har vurdert en lang rekke alternativer både innenfor og utenfor EØS-samarbeidet. I tillegg til å drøfte ulike modeller for bilaterale eller regionale handelsavtaler med EU, inneholder rapporten også flere muligheter for å gjøre EØS-avtalen mindre dyptgripende enn i dag - gjennom reforhandling av avtalen eller ved å utnytte handlingsrommet i avtalen bedre.

Rapporten kan med andre ord være et godt utgangspunkt for diskusjon for aktører med ulike ståsteder. Både tilhengere og motstandere av EØS-avtalen vil kunne finne støtte for sine synspunkt. Alternativrapporten tar ballen der Europautredningen måtte slippe den. Til sammen utgjør disse to utredningene en plattform for en fornyet EU-debatt.

Kvaliteten på debatten vil i stor grad bli avgjort av den EU-vennlige majoriteten i Ap og Høyre. Hvis disse to partiene fortsetter å blokkere for reelle diskusjoner om Norges forhold til EU, vil vi være like langt.

Men det er ikke lenger så lett å stå på den gamle, servile EU-linja - verken for Høyre eller Ap. Det var først etter mye list, lempe og press at Høyre skaffet den nødvendige tilslutningen til datalagringsdirektivet. Det viste at også Høyre har politiske kostnader ved å forsvare en stadig mer altomfattende EØS-avtale. Aps problemer med å håndtere en fagbevegelse som opplever EU-direktivene som nålestikkangrep på faglige rettigheter, har blitt grundig belyst gjennom vikarbyrådirektiv-saken.

Uansett hva EU-tilhengerne måtte mene, er det en realitet at EU-motstanden i Norge er massiv. Det er også en realitet at EU ønsker seg en enda mer omfattende EØS-avtale i framtida. I dette krysningspunktet er det på høy tid, og helt nødvendig, å få alternativene på bordet.

I en situasjon der omfanget av EØS-avtalen er i spill, ville det være en alvorlig unnlatelsessynd ikke å utrede andre muligheter enn fortsatt EØS-avtale eller fullt medlemskap. Å ha gjennomtenkte, realistiske alternativer i ermet fungerer som en beredskap dersom EU bestemmer seg for å sette tommeskruene på Norge.

Ingen må tro annet enn at det er lang vei fram for nei-bevegelsen for å rokke ved EØS-avtalen. Men dagens politiske situasjon gir en åpning for en mer fordomsfri debatt. Og mulighetene for en fruktbar og forstandig EØS-debatt styrkes betraktelig når vi nå får konkrete eksempler på alternative løsninger på bordet.

Kato Nykvist er kommentator i Nationen. Du kan også følge ham på twitter.