Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Med fakta skal frykt fordrives

Drude Beer
Publisert: 01.08.11 19:47

Vi var lenge et land der alt gikk bra. Ingen kriser nådde oss på ordentlig. Litt finanskrise, ja vel, men det ordnet seg. Man har oljepenger til slikt. Stigende priser på strøm og bensin, jo da, det svir. Men samtidig betyr det mer penger i statskassa. Noen klimaendringer, vått og villere, har vi også hatt. Likevel får Norge mer fordeler enn ulemper hvis temperaturen stiger: Lengre vekstsesonger, flere turister. Det ordner seg for gamle Norge.

Det var overraskende, nesten litt fornærmende, da vulkanskyene fra Island drysset aske ned på våre stolte skuldre. Det var i ferd med å bli en slags naturlov at Norge slipper unna, når resten av verden lider. Sånn er det ikke lenger.

Nå er Norge rammet verre enn de fleste. Hat og terror som følge av fremmedfrykt og islamofobi herjer i det meste av Europa. Men ingen land har hatt maken til angrep på regjeringsapparatet og massakre av ungdommer som det Norge opplevde forrige uke.

Etter 22. juli har vi sett mye sol og mye varme. Men vi har samtidig fått kunnskap vi helst skulle vært foruten: Norge er også et land med mye hat og mye harme.

Da bomben eksploderte i regjeringskvartalet, var medier og folk flest ganske sikre: Ekstreme muslimer sto bak. Reaksjonene lot ikke vente på seg. Mørkhudete ungdommer ble jaget og trakassert. Skjellsord som «terroristjævler», og «muslimsprengere» ble slengt mot mørkhudete ungdommer. «Dra til helvete der du kom fra».

Men terroren og grusomhetene kom fra annet hold. Drapsmannen var en muslimhater, som fryktet det fremmede og ville drepe dem som la forholdene til rette for det multikulturelle samfunnet.

En galning og einstøing - det var nesten så vi pustet litt lettet med det samme. Men det varte ikke lenge før vi forsto at drapsmannen hadde støtte for sitt syn. Han hadde lenge deltatt på fremmedfiendtlige nettsteder der «krig» og «knus dem» var en del av retorikken. Etter attentatet ble det fra samme hold sagt at Ap fikk takke seg selv: For muslimene er i ferd med å ødelegge vår kultur og legge Norge under seg.

Nå går debatten om hva vi skal gjøre med disse holdningene. Skal de knebles eller skal de møtes med motargumenter? Det viktigste er antakelig å møte dem med fakta.

Den fremmedfiendtlige retorikken viser at en del nordmenn tror at islam er en vilt voksende religion her i landet. Det hevdes at et økende antall innvandrere er det samme som flere muslimer til Norge. Og at islam oversvømmer oss og dolker vår vestlige kultur i ryggen. Vi blir fortalt at muslimske kvinner føder haugevis av barn for å «erobre oss med livmorene sine».

Det er ikke rart folk blir engstelige. Det må være lov å føle uro over en slik utvikling, hvis den stemmer. Men hvor mye vet vi om islamske samfunn? Vi vet at noen driver med sharialov, kvinneundertrykking og kjønnslemlestelse. Det må være lov å si at vi ikke vil ha sånt.

Men her er det er mye kunnskap som mangler. For det første må vi lære mer om islamske land. Kulturelle og samfunnsmessige forskjeller landene imellom er enorme. For det andre må vi lytte til Statistisk sentralbyrå (SSB). Både påstandene om flere muslimske innvandrere og flere muslimske fødsler er rett og slett feil.

Når det gjelder livmorteorien, føder muslimske kvinner som kommer hit som flyktninger og på familiegjenforening litt hyppigere enn gjennomsnittet de første årene. Unge, nygifte gjør gjerne det. Men de som har bodd her enn stund, og særlig døtre av innvandrere med muslimsk bakgrunn, føder ikke flere barn enn andre. Det samme gjelder i hele Europa, kan SSB-forsker Lars Østby fortelle.

Norge har hatt økt netto innvandring de siste ti årene. Men andelen fra muslimske land er synkende. I år 2000 kom om lag 80 prosent av innvandrerne fra muslimske land, mest fra Irak og Kosovo. De siste fire årene utgjør gruppen med muslimsk bakgrunn under 20 prosent av netto innvandring. Etter 2004 har vi hatt en betydelig økt arbeidsinnvandring fra Europa, mest polakker og svensker. Antallet innvandrere fra Asia og Afrika, og spesielt fra muslimske land, har sunket svakt etter år 2000.

Hva folk tror på, registreres ikke av SSB. Men medlemstall i trossamfunn viser at to til fire prosent av Norges befolkning er troende muslimer. Det kan neppe kalles en flodbølge. Snikislamiseringen går langsomt her i landet.

Drude Beer er kommentator i Nationen.