Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Handel med sult i verden

Kari Gåsvatn
Publisert: 09.04.12 17:41

Så bra, tenkte mange av oss da matprisene doblet seg på verdensmarkedet for noen år siden: Nå kan bønder endelig få rettferdig betalt for jobben de gjør. Vi tok feil. Alminnelige matprodusenter tjente ikke mer selv om matprisene steg til himmels. Men det ble en katastrofe for dem som bruker 80 prosent av det de tjener på mat. Ifølge FN ble det 44 flere millioner som sulter etter prishoppet i 2008. Nordmenn, som bruker10 prosent av inntekta på mat, lider ingen nød.

Den vanlige forklaringen på prisøkningen den gangen var klimaendringer, økt kjøttforbruk i framvoksende økonomier og økt bruk av biodrivstoff. Først etterpå er det kommet fram at det er på børsen det skjer. Prisøkningen hadde ikke først og fremst sammenheng med den fysiske tilgangen på mat, men med at ris, mais og hvete er blitt finansprodukter som det kan spekuleres med.

Verdens spekulanter, det vil si banker og andre finansinstitusjoner, har oppdaget landbruksråvarer som et nytt marked. For å si det med FN-veteranen Jean Ziegler: «Spekulantene - især hedgefondene - flyktet fra kaoset de selv hadde framprovosert og søkte tilflukt i landbruksmarkedene.» (le Monde Diplomatique)

Deregulerte finansmarkeder har gjort det lett å snurre sammen og tilby nye typer produkter, i form av futures, derivater og indeksfond. Futures i landbruksmarkedet var opprinnelig en fornuftig ide. Kontrakter som ble inngått på våren, sikret produsentene avsetning til stabile priser når høsten og avlingene kom.

Etter finanskrisa skjedde det en dramatisk økning i salg av kontrakter tilknyttet landbruksprodukter, frikoblet fra den fysiske tilgangen på råstoff og fra tilbud og etterspørsel etter mat. For igjen å sitere Ziegler: Ifølge FAOs rapport for 2011 ender kun to prosent av terminkontraktene på råvarer med at en vare faktisk leveres. De resterende 98 prosentene blir videresolgt av spekulantene.

Hvem er det så som kjøper dem? Det er du og jeg, om vi lar banken investere sparepengene våre, og via våre pensjonsfond og livsforsikringer. Ifølge Fremtiden i våre hender (FIVH) tilbyr både Gjensidige, Sparebank 1 og Handelsbanken spareløsninger basert på jordbruksråvarer. Det høres tilforlatelig å investere i mat. Kanskje tenker vi at pengene går til nødvendige investeringer i landbruk i andre land. Men ifølge den nye FAO-sjefen Jose Graziano de Silva er det «bare banker og hedgefond som tjener på dette, ikke matprodusenter, foredlere eller innkjøpere - og særlig ikke konsumentene.» (der Spiegel)

Den internasjonale debatten om matspekulasjon påvirker noen av bankene. Nordea har sluttet å selge jordbruksråvarer som spareprodukt. Gjensidige sier de vil slutte dersom «man på en overbevisende måte kan dokumentere at slike råvarefond har uheldige konsekvenser for vanlige folks tilgang til mat». (Informasjonssjef Christian Haraldsen til FIVH).

Finansnæringen er god til å bortforklare at det er spekulasjon som skaper ustabile og stigende priser. Vi har ikke medskyld i sult i Afrika, forsikret Jyske Bank overfor Politiken sist høst. FNs spesialrapportør Oliver de Schutter mener derimot at spekulasjon i derivatmarkedet for basale matvarer i «betydelig grad» forsterker prissvingningene.

Politikerne forstår at noe må gjøres for å stanse handelen med sult. Råstoffderivatmarkedet må reguleres, sa den tyske finansministeren Wolfgang Schäuble nylig: «Dersom vi bare passivt ser på det som skjer, har vi ikke lært noe av finanskrisa.» (Top Agrar) Om vi ikke gjør noe, risikerer vi opprør i fattige land, uttalte den franske presidenten Nikolai Sarkozy. Han gjorde temaet til en hovedsak da han ledet G20-gruppen i fjor. Så kokte det bort. G20 er tross alt bare et diskusjonsforum. Men som Ziegler sist høst sa til Klassekampen: «Alle land i verden kunne i morgen tidlig forby spekulasjon på basismatvarer».

Når politikerne er tafatte, griper forbrukene inn. I Tyskland har over 62.000 sendt protestmail til sjefen for Deutsche Bank, Josef Ackermann, som også er president for det internasjonale bankforbundet IIF. Protestmailen ber ham slutte med råstoffspekulasjon som fører til en kunstig etterspørsel som rammer de fattigste. Deutsche Bank er en av de store aktørene i råstoffspekulasjon.

Mailaksjonen er satt i gang av forbrukerorganisasjonen foodwatch, som også har laget en rapport om «Sultmakerne». Aksjonen brer seg til flere land. Attac i Berlin arrangerer bankbytteparty. Vi er ikke nødt til å ha pengene våre i banker som tjener penger på at sulten øker i verden.

Kari Gåsvatn er kommentator i Nationen. Du kan også følge henne på Twitter.