Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Gi dem i dag deres daglige brød

Drude Beer
Publisert: 15.10.10 09:43

I morgen er det Verdens matvar

edag. 16. oktober er dagen da FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) ble grunnlagt for 65 år siden. Dagen er også en markering av at FN i 1948 erklærte at retten til mat er en menneskerett.

Men først og fremst er dagen, i år igjen, en uhyggelig påminnelse om hvor langt vi er fra målet. Internasjonale beregninger viser at det er rundt en milliard mennesker der ute som verken i dag, eller i morgen, får sitt daglige brød. Eller sin porsjon ris. Eller en livreddende håndfull med bønner.

Den siste tiden har vært som en negativ opptrapping til Matvaredagen. Stadig nye tall og begivenheter gir grunn til å frykte at dette går gale veien. I fjor endte de internasjonale beregningene for antall sultne og underernærte i overkant av en milliard. Tallet gikk opp under den internasjonale økonomi- og matvarekrisen de foregående årene. I 2010 var tallet ventet å gå noe ned igjen. Men håpet om positive tall svinner nå i full fart. Analytikere, investorer, bistandsarbeidere og politikere advarer unisont: Verden går mot flere år med økende internasjonale matvarepriser.

Det er mange og sammensatte årsaker til svingninger i matvareprisene, og til at mennesker i nød derfor ikke får tak i den maten de trenger. For noen tiår siden var årsakene til matvaremangel hovedsakelig lokale. Flom, tørke, politisk uro og feilslått økonomisk politikk skapte sult og nød i det landet eller den regionen som ble rammet. I dag er det i økende grad globale krefter som påvirker matproduksjonen og matprisene. Mat er blitt et spekulasjonsobjekt som andre råvarer. Svikt i matvareproduksjonen øker prisene. Det gjør også økt etterspørsel, blant annet som følge av høyere levestandard. Klimaendringer, som bremser matproduksjon mange steder, virker i samme retning. I tillegg kommer et økende marked for biodrivstoff, som har skapt enorm prisvekst på matjord. Kampen mot sult har fått nye og sammensatte utfordringer. Det krever nye og annerledes løsninger.

Denne høsten har sammenfall av ulike begivenheter vist hvor komplisert matvaresituasjonen er blitt. Allerede tidlige i høst stengte Russland og Ukraina grensene for en normalt betydelige korneksport. Avlingene slo feil i sommer på grunn av ekstrem tørke. Samtidig har land i Midtøsten og Nord-Afrika begynt å hamstre korn. Kina, India og Pakistan har også opplevd ekstremvær som påvirker matproduksjonen. Om uvær og sviktende avlinger i alle disse områdene henger sammen med klimaendringer, er ennå vanskelig å si med sikkerhet.

Da også USA i forrige uke meldte om sviktende kornavlinger, skapte det sjokkbølger i råvaremarkedet. USAs kornlagre blir antakelig halvert i løpet av vinteren og kan ende på laveste nivå på fjorten år. Hveteprisene steg med nesten 10 prosent på råvarebørsen i Chicago sist fredag. Det endte med at børsen måtte stenge for å hindre paniske oppkjøp. Analytikere slo fast at matvarekrisen er et faktum og at prisene vil fortsette å stige. Det finnes for tiden ingen steder i verden der det er ekstra kornlagre.

Det som skaper handlepanikk på de store børsene, skaper angst, sult og død blant verdens fattigste. Matprisene skal ikke stige mange prosent, før maten blir uoppnåelig for dem som har minst fra før.
Men noens nød er litt for ofte andres brød. Dette perspektivet blir tydelig når man leser om økende matvarepriser i aviser som Dagens Næringsliv. En rystende artikkel i DN denne uka, om økende priser og mangel på mat, om opprør og krise, ble fulgt opp med en undersak med et helt annet fokus. «Løftet i kornprisene gir forventning om økt gjødselbruk og høyere inntjening for den norske gjødselprodusenten Yara», skrev DN. Dette er hva avisa kaller matvarekrisens «oppside» for Yara.

Forklaringen er like enkel som den er ubehagelig, i alle fall for dem som trenger både gjødsel og mat. Når korn- og matprisene stiger, gir det økte incentiver for økt matproduksjon. Større arealer dyrkes, som videre gir økning i gjødseletterspørselen.

Samtid øker appetitten til dem som vil kjøpe jord i fattige land. De fem siste årene har utenlandske investorer kjøpt opp fire ganger mer afrikansk jordbruksjord enn hele Norges jordbruksareal til sammen. Slikt blir noen veldig rike av. Mens andre mister tilgang til både jord og mat.

Og det er slikt man kommer til å tenke på, og bekymre seg for, dagen før Verdens matvaredag.

Drude Beer er kommentator i Nationen