Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

FN etterlyser landbrukshjelp

Michael Brøndbo
Publisert: 09.10.10 12:23

I rapporten «State of Food Insecurity in the World 2010», som ble publisert av FNs landbruksorganisasjon FAO og Verdens matvareprogram denne uka, defineres 22 land som i en »langvarig krise», med kronisk sult, stor usikkerhet i mattilfanget, og stor underernæring i befolkningen.

Til sammen 166 millioner mennesker lever i disse landene.

Gruppene som rammes hardest av langvarige sultkriser, er svært avhengig av landbruks- og landsbygdsbaserte næringer. I landene på FAOs liste står landbruk for en tredjedel av brutto nasjonalprodukt, og to tredjedeler av all sysselsettingen.

Likevel, skriver rapportforfatterne, står landbruk bare for fire prosent av nødhjelpen landene mottar, og tre prosent av utviklingshjelpen.

- Verden har feilet Andrew Kroglund, informasjonssjef i Utviklingsfondet, mener rapporten, som de fleste andre rapporter om temaet, er nedslående lesning.

- Verden har feilet, i den forstand at vi ikke klarer å nå tusenårsmålene på sult, og relativt sett blir det bare flere som sulter. Nedgangen det siste året er kjempeviktig, men samtidig er det slik at når neste års tall kommer, vil matvareprisene ha økt igjen. Du ser allerede nå at det har vært nye matopptøyer, for eksempel i Mosambik, sier Kroglund.

Kritiserer Solheim

I statsbudsjettet som ble lagt fram denne uken, hadde regjeringen fjernet setningen som sier at »økt matsikkerhet er ett av utviklingspolitikkens viktigste mål». Matsikkerhet har vært noe landbruksminister Lars Peder Brekk (Sp) har vært særlig opptatt av, mens utviklingsminister Erik Solheim (SV) ved flere anledninger har sagt til Nationen at han mener det er andre områder Norge heller bør satse på. Kroglund mener Solheim har nedprioritert området så langt.

- Jeg tror at det nok ikke har vært en stor grad av forståelse for denne problematikken i Erik Solheims tid som utviklingsminister. Det kan jo være fordi det er mange andre viktige ting å ta tak i, som klima, sier Kroglund.

Han legger til at han tror situasjonen kan være i ferd med å endre seg.

- Jeg tror det kan være en åpning, fordi Norge, og Solheim, skal legge fram en stortingsmelding om skjæringspunktet mellom miljø og utvikling. Der har han signalisert at jordbruk vil være et satsingsområde som skal belyses. Regjeringen vil også se at mye av klimatilpasningen som skal skje, skjer på landsbygda i Sør, på bondens åker.

Utviklingsfondet har en lang liste ting de gjerne ville at norske myndigheter satset mer på.

Blant tingene på lista er mer penger til bondeorganisasjoner i utviklingsland, mer vekt på å støtte landbruksforskning der bøndene selv deltar, mer kanalisering av penger gjennom andre instanser enn Verdensbanken, mer støtte til å bygge samfunnsinstitusjoner, og en større satsing på »grønn økonomi» og en omlegging fra industrilandbruk til det de kaller »agroøkologiske driftsformer».

Samfunnsbygging

Rapporten roser satsingen på å sende mat til sultrammete områder og å gjøre mat tilgjengelig over lengre tid. Samtidig slås det fast at det er nødvendig med langsiktig oppbygging av samfunnsstrukturen for å løse problemene for godt.

Flere av landene på lista er hardt rammet av krig og sosial uro, og mangler grunnleggende samfunnsinstitusjoner.

Dette skjer samtidig som antallet kronisk sultende i verden har gått noe ned. FAO rapporterte tidligere i høst at tallet hadde gått ned med 98 millioner, og at summen dermed hadde tippet ned under milliarden, til 925 millioner.

Forklaringen, ifølge FAO, var at matprisene hadde falt siden matpriskrisen i 2008, og at verdensøkonomien generelt hadde blitt bedre.