Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Flest overføringer til nord

Det viser ferske tall fra Østlandsforskning. På oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har Østlandsforskning sporet nær 80 prosent av statens utgifter i år 2000 tilbake til kommunene.

Ifølge nyhetskanalen www.nord.no utgjør de oppsporede støttekronene 350 milliarder av statens nettototalutgifter på 450 milliarder norske kroner.

Det mest oppsiktsvekkende ved oversikten over tilskuddsbeløpene er at staten overfører mest penger til distriktene via andre ordninger enn distriktspolitiske tiltak.

Finnmark fikk flest statlige tilskudd per innbygger i 2000, med 122.512 kroner per innbygger.

– Tallene viser at den inntektsutjevningen som skjer via trygdesystemet og kommunenes inntektssystem er vel så viktige for distriktene som distriktspolitiske virkemidler, fastslår forskningsleder Morten Ørbeck, som står bak analysen.

Ørbeck sier i en kommentar til Nationen at trygdesystemet og kommunenes inntektssystem på en måte løsriver det lokale samfunnet fra inntekter som kommer fra den enkelte region.

– Ett eksempel på dette kan være om en lokal bedrift går konkurs. Kjøpekraften for de tidligere ansatte vil da kunne opprettholdes via trygdeytelser, og kommunens skattebortfall kompenseres via kommunale overføringer, påpeker Ørbeck.

Han legger til at dersom den inntektsutjevningen som skjer via trygdesystemet og kommunenes inntektssystem blir endret, kan dette få store regionalpolitiske konsekvenser.

Effektivt velferdssystem Sekretær Steinar Johansen i Kommunaldepartementets Effektutvalg (statlig utvalg som skal vurdere virkningen av ulike typer statlig innsats for distriktspolitikk og regional utvikling) er oppdragsgiver for rapporten.

Han mener tallene viser at velferdssystemet i Norge virker.

– Det går mest penger til distriktene ja, men dette viser at velferdspolitikken skal gjelde for hele landet, fastslår Johansen overfor www.nord.no.

Han mener ett god eksempel på dette er at trygdesystemet fordeler seg etter andre kriterier enn forhold som bare har å gjøre med forutsetninger for næringslivet.

Johansen peker på at ideen bak overføringene er at man har en velferdspolitikk som er befolkningsrettet, og som alle skal nyte godt av.

– Det er befolkningsstrukturen som teller, ikke geografiske hensyn, påpeker Johansen som en forklaring på tallenes tale.

Annonse

Nordnorsk topp Og det er Nord-Norge som hever seg suverent i toppen som mottakere av statlige penger.

Finnmark fylke får desidert mest penger av Staten, med hele 122.512 kroner per innbygger.

Det er over 60.000 kroner mer enn per innbygger i hovedstaden. Vårt nordligste fylke har i tillegg også flere spesielle støtteordninger som for eksempel fritak av arbeidsgiveravgift.

Dette gir en verdi på nær 13.000 kroner per innbygger. I tillegg kommer ekstra barnetrygd, redusert personskatt og momsfritak for fiskere.

Finnmark skiller seg også ut ved å være det fylket som får mest penger i uførepensjon, etterfulgt av Aust-Agder og Østfold.

Finnmark er derimot det fylket i landet som mottar minst penger i alderspensjon.

Personer, bedrifter og kommuner i Nordland fylke mottok i 2000 101.775 kroner per innbygger i statlige tilskudd, mens Troms mottok 107.775 kroner per innbygger.

Mest landbruksstøtte Når det gjelder landbrukssubsidier ligger Nord-Trøndelag suverent på toppen av tilskudd.

Her kommer de tre nordligste fylkene langt bak i oversikten. Verdt å merke seg er det også at Troms er det fylket i landet som betaler ut nest mest i statlige lønninger, bare slått av Oslo.

Troms betaler ut 15.500 kroner per innbygger i statlig lønn, mens Oslo betaler ut 17.504 kroner per innbygger.

Det vil si det samme som at Troms fylke er landets andre største statlige arbeidsplass.

Ørbeck sier til Nationen at dette har sammenheng med de mange statlige funksjoner i nord som er lagt nettopp til Tromsø.

Neste artikkel

Mel fra prestefrue-legat i 395 år