Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fastlåste fronter før islandske EU-forhandlinger

Filip Roshauw
Publisert: 03.08.10 10:13

Samtidig som 60 prosent av befolkningen ønsker å trekke søknaden, innleder Island forhandlinger om medlemskap med EU.

Forrige uke startet forhandlingene mellom den islandske delegasjonen og EU i Brussel. Mye skal avklares før en avtale som kan bli framlagt til folkeavstemning er klar.

I et møte med EUs utenriksministre vektla Islands utenriksminister Ossur Skarphedinsson at fortsatt kontroll over fiskesonene er en forutsetning. Hvalfangst er også kontroversielt, men det mest brennbare temaet er kollapsen til banken Icesave.

Britiske og nederlandske styresmakter ønsker at Island tilbakebetaler 3,8 milliarder euro som de utbetalte til kunder som mistet pengene sine da nettbanken Icesave gikk under i 2008. Det islandske folk sa ved en folkeavstemning nei til en slik avtale.

Skarphedinsson fortalte de europeiske utenriksministeriene at det islandske folket følte at EU tok parti med Storbritannia og Nederland i konflikten.


- Forberedt på krig

Nei-siden på Island har etter dette fått kraftig vind i seilene. En måling utført av MMR 14. juni viste at 56 prosent av befolkningen var for å trekke tilbake søknaden. 5. november i fjor var flertallet for å innlede forhandlingene.


Men vi må tilbake til mars i 2008 for å finne en meningsmåling som viser et ja-flertall. EU-kommissær for utvidelse og naboskapspolitikk, Stefan Füle, mener at situasjonen er kritisk.

- Jeg er bekymret for mangelen på bred støtte for EU-medlemskap på Island. Dette viser at det er behov for mer informasjon om EU. Den endelige avgjørelsen må baseres på fakta, og ikke på myter og irrasjonell frykt, sier han til The Parliament.

Brynja Björg Halldórsdóttir, som er leder for Nei-sidens ungdomsorganisasjon Isafold, frykter at Island vil bli gjenstand for et massivt propagandakjør fra EU de neste årene.

- Vi som tilhører nei-siden vet ikke hvor lenge det er til folkeavstemningen, men vi forbereder oss så å si på krig. Vi mobiliserer på skoler og i lokalsamfunnene, sier hun.


Tror opinionen vil endre seg Lederen for Europabevegelsen på Island, Andrés Pétursson, sier at det fremdeles er nok av tid til å endre opinionen.

- Når folk ser hva slags løsninger vi får i spesialsaker som fiskeri og landbruk, tror jeg de innser at dette vil bli bedre for Island. Vi har sett det før i andre land, som Sverige, hvor innstillingen har vært negativ, sier han og legger til at han tror at forhandlingsposisjonen til Island er god.

Island er et attraktivt medlem for EU grunnet landets plassering i den arktiske regionen, noe blant annet Belgias utenriksminister Steven Vanackere og Wilfried Martens, som er leder for det paneuropeiske høyrepartiet EPP vektla da forhandlingene startet.

- Hvis den islandske regjering og komiteen ikke tror den får en god nok kontrakt, vil den ikke gå for en folkeavstemning. EU har aldri gått imot de grunnleggende økonomiske byggesteiner i det enkelte land. Derfor har for eksempel ikke EU sterke regler for finans i Luxembourg. Det er det samme for Island - Nei-siden sier at Norge ikke fikk spesialavtaler på fisk, men den er en mindre del av økonomien i Norge enn på Island. Så å si at vi får samme løsning i Island som den Norge framforhandlet i forrige runde er urealistisk, sier Pétursson.


- Uforståelig Halldórsdottir er uenig.

- Selv om det skulle være et unntak i avtalen spiller det ingen rolle, så lenge Lisboatraktaten finnes. Den har høyere status enn kontrakten. Det er helt åpenbart at vi ikke kommer til å beholde råderetten over våre fiskerier, sier hun.

Trass i de mange hindrene, mener utenriksminister Skarphedinsson at det er gode utsikter. Arena-direktør Erik Oddvar Eriksen er mer skeptisk.

- Jeg skjønner ikke helt hva som skjer der. Jeg har ikke stort å si til det, det er bare merkelig å innlede forhandlingene når opinionen er så åpenbart negativ. Og det er overraskende at EU lar Island gå utenom tur. Det må være på grunn av EØS-avtalen.