Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

EU-trussel mot indiske småbønder

Kari Gåsvatn
Publisert: 26.02.12 17:45

EU vil ha fri tilgang til det enorme indiske markedet. Kritikerne advarer. De er redd dumping av europeiske landbruksprodukter vil ødelegge lokale matmarkeder og drive millioner ut i sult og fattigdom. Markedet for melkeprodukter og kylling er særlig sårbart.

Kampen mot underernæring er ofte frakoblet debatten om handelspolitikk. Dermed blir barns rett til å spise seg mett fort redusert til et fromt ønske som henger i løse lufta, mens liberaliseringen fortsetter. Forhandlingene mellom EU og India er et skoleeksempel på hvordan frihandel kan undergrave matsikkerheten og ønsket om å redusere fattigdom.

EU-kommissær Manuel Barroso og EUs handelskommissær Karel De Gucht var i New Dehli i midten av februar for å få fart på sluttforhandlingene om en frihandelsavtale. Omtrent samtidig la Redd Barna internasjonalt fram en rapport om underernæring blant barn.

Redd Barna minner nok en gang om den usynlige sultkrisen. 300 barn dør hver time fordi de får for lite mat. Ifølge rapporten er 48 prosent av indiske barn veksthemmet på grunn av matmangel.

Å få slutt på fattigdom er avgjørende i kampen mot sult. Rapporten understreker det vi har hørt så mange ganger før, at det er viktig å støtte småbønder og kvinnelige bønder. Småbønder er et nøkkelpunkt i kampen for matsikkerhet.

Men det er nettopp småbønder som trues av den snart ferdigforhandlede avtalen mellom EU og India. Toppledelsen i europeisk agrarindustri gnir seg i hendene ved utsikten til nye markeder. Mens småbønder er redd for å bli ruinert av billigeksport fra EU. Resultatet vil bli enda flere underernærte indiske barn.

I dag er det 100 prosent toll på kylling-import til India. Handelsavtalen legger opp til null-toll. I EU er kylling storindustri. Fri adgang til Indias 800 millioner mennesker er dobbel gevinst. Europeerne spiser nemlig helst kyllingbryst, mens resten blir avfall. Handelsavtalen vil bety at kyllingindustrien blir kvitt et avfallsproblem og samtidig tjene penger.

I India er det 3,5 millioner mennesker som lever av å holde fjørfe. Hele 90 millioner er avhengige av indisk melkebransje. Disse to sårbare produktene blir hardest rammet av åpne grenser. Når det gjelder melk har India fått en forsmak på hva åpne grenser vil bety. Etter krav fra WTO ble melketollen avskaffet, og billig melkepulver strømmet inn i landet. India trakk i nødbremsen og fikk innført 60 prosent toll.

Europeisk melkeindustri gleder seg til at tollen forsvinner igjen, men det gjør ikke Indias 14 millioner melkebruk.

Europeiske matvarekjeder posisjonerer seg også for det indiske markedet. Det gjelder blant annet den tyske Metro-gruppen og franske Carrefour. Kjedene vil bety et handelsledd for europeiske landbruksprodukter. Taperne blir, i tillegg til bønder og næringsmiddelindustri, de 37 millionene i indisk detaljhandel.

Millioner av indiske småkjøpmenn har protestert i gatene. Organisasjoner målbærer kritikken. Third World Network protesterer også mot at forhandlingene føres bak lukkede dører, uten at det sivile samfunn får innsyn.

Demokratiet er like mye frakoblet her som i WTO. Trenden i retning bilaterale handelsavtaler er forøvrig et resultat av at WTO-forhandlingene står i stampe.

Også innad i EU vokser kritikken mot frihandelsavtalen med India. Først og fremst i frivillige organisasjoner, men nå følger en gruppe EU-parlamentarikere opp. EU-parlamentet skal tross alt i siste runde godkjenne avtalen som heller ikke de folkevalgte får innsyn i underveis. EU-parlamentarikerne ber i et brev til handelskommissæren om en forhandlingspause og en utredning av de menneskerettslige følgene av avtalen.

Den katolske utviklingsorganisasjonen Misereor har sammen med Heinrich-Böll-stiftelsen laget en rapport som advarer om at frihandelsavtalen vil sette matsikkerheten i fare for millioner av mennesker. Rapporten ber om at fjørfe og melkeprodukter blir unntatt for tollfrihet.

Enkeltmenneskers livsgrunnlag avgjøres i hemmelige forhandlinger. Åpne grenser mellom handelspartnere med ulik tyngde kan bety forskjellen mellom å sulte eller spise seg mett, mellom død og liv. Men som Redd Barna skriver, det står aldri på dødsattesten at årsaken er underernæring.

Kampen om andeler av verdens matmarkeder hardner til. Det er den rike del av verden som må tenke seg om og slutte å bygge opp et landbruk som er avhengig av å ruinere landbruket i fattigere deler av verden.

Kari Gåsvatn er kommentator i Nationen. Du kan også følge henne på Twitter.