Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

EU-tanker: Trygghet i EØS

Vi sikrer norske interesser gjennom EØS.

EØS-avtalen har tjent Norge godt gjennom snart to tiår. Avtalen har vært - og er - viktig for utviklingen i norsk økonomi og næringsliv. Avtalen gir oss et felles regelverk for det indre marked, noe som sikrer norsk næringsliv likebehandling og forutsigbarhet. Det er særlig viktig for en så åpen økonomi som den norske. Et enhetlig regelverk gir også nordmenn mulighet til å arbeide, studere og etablere seg i de 29 andre EØS-landene.

I noen tilfeller vil vi likevel ha særskilte behov. Da skal vi stå opp for norske interesser, enten det dreier seg om posttjenester i Distrikts-Norge eller norske bønders osteproduksjon. Vi kan påvirke både nytt EU-regelverk og måten regelverket eventuelt skal gjennomføres på i Norge. Den rødgrønne regjeringen har vist at det går an å bruke Norges handlingsrom mer aktivt.

Eksempler ser vi i vår håndtering av pengespillpolitikken, hjemfallssaken og skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner. Evnen til raskt å kunne vurdere konsekvenser av nytt EU-regelverk for Norge, og deretter omsette dette i klare budskap til rett tid og sted, er av stor betydning. Det har vi gjort i arbeidet med forbrukerrettighetsdirektivet og CO2-lagringsdirektivet.

For best å ivareta våre interesser bør vi konsentrere vår politiske innsats om noen prioriterte områder. I den nylig fremlagte stortingsmeldingen om EØS og Norges øvrige avtaler med EU har vi pekt ut de sakene som er spesielt viktige for oss. Det er arbeidsliv og velferd, energi, miljø, klima og mattrygghet, forsknings- og utdanningssamarbeid, distrikts- og regionalpolitikk og markedsadgang for norsk sjømat.

Den første av disse sakene - arbeidsliv - er nå gjenstand for debatt i deler av fagbevegelsen. Enkelte har til og med tatt til orde for å løfte arbeidslivet ut av EØS-avtalen. Det er verken ønskelig eller særlig realistisk. EØS-avtalen utgjør en helhet. Den knytter oss til hele bredden i det indre marked, til alle de fire frihetene. Å ta arbeidslivsspørsmål ut av EØS-avtalen vil ikke bare innebære at man tar ut alle direktiver som berører helse, miljø- og sikkerhet, og arbeidsmiljø. Det vil også gå inn i kjernen i avtalen, som adgangen til å yte tjenester og fri bevegelse av arbeidstakere.

Annonse

Hovedtrekkene i den norske arbeidslivsmodellen er videreført under EØS-avtalen. Regjeringen vil sikre at det fortsetter slik. Det innebærer en videreføring av trepartssamarbeidet, sikring av lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere og beskyttelse av kollektive rettigheter, inklusive streikeretten.

Selv om det er riktig at det har kommet enkelte problematiske rettsakter og domsavgjørelser på arbeidsfeltet, er arbeidstakernes rettigheter også blitt styrket gjennom EU når det gjelder likestilling og ikke-diskriminering, medvirkning og ved virksomhetsoverdragelser. Bildet er derfor ikke entydig.

Et forsøk på å fjerne én eller flere av de fire frihetene (varer, tjenester, personer, kapital) i avtalen, vil sette hele EØS-avtalen i fare. Vi kan neppe regne med noen politisk forståelse i våre naboland eller i EU for at Norge, som opplever økonomisk vekst og høy sysselsetting, skulle ønske å ta ut sentrale deler av EØS-avtalen, midt oppe i Europas økonomiske krise. Det er heller ikke aktuell politikk. Regjeringen styrer på grunnlag av EØS-avtalen og det er et bredt flertall i Stortinget for avtalen. Det betyr likevel ikke at vi skal være servile og tilpasse oss alt som kommer fra Brussel. Vi skal bruke handlingsrommet til å forsvare norske interesser.

Epsen Barth Eide, utenriksminister

Neste artikkel

Lundteigen gir ikke grønt lys til MDG