Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ekstremismen ble deres bane

Kato Nykvist
Publisert: 17.02.12 17:47

Mulla Krekar sitter i Oslo tingrett i disse dager.

Han har en alvorlig tiltale mot seg. I tillegg til at han er anklaget for å ha kommet med drapstrusler mot navngitte personer, er han også tiltalt for brudd på terrorloven. Påtalemyndigheten mener hans trusler mot Høyre-leder Erna Solberg rammes av terrorparagrafen der "den som ved vold, trusler eller andre ulovlige midler søker å hindre Kongen, Regenten, Statsrådet, Stortinget eller noen av dets avdelinger, Høyesterett eller Riksretten i sin virksomhet".


Strafferammen er 15 års fengsel. Likevel er det en smilende mulla som opptrer i retten. Han vet at han fortsatt, til tross for at han har en høyesterettsdom på seg som en trussel mot rikets sikkerhet, kan leve i trygghet i Norge. Enten under politiets beskyttelse som i dag, eller under kriminalomsorgens trygge vinger dersom saken skulle ende i en domfellelse.


I begge tilfeller kan han uten risiko for liv og helse fortsette å spre sitt giftige budskap. Så lenge hjemlandet Irak ikke kan garantere at Krekar ikke utsettes for tortur eller dødsstraff, kan heller ikke rettsstaten Norge sende ham dit han hører hjemme.


Mange i Norge føler at Krekar utnytter og besudler våre rettsprinsipper. Og at landet er håpløst naivt i møte med islamistisk ekstremisme. Det er ikke lenge siden et titall demonstranter under sterk politibeskyttelse kunne framføre sitt hatbudskap på Løvebakken. En av appellantene, den voldsdømte og tidligere terrortiltalte Arfan Bhatti, har i ettertid besverget at han vil kjempe for å innføre sharialover i Norge.


Det kan virke som et paradoks at en mann fritt kan angripe et demokrati han forakter nettopp i ly av demokratiets ytringsfrihetsprinsipper. Motsatt ville jo ikke Bhatti kunne oppfordre til samfunnsomveltning i et shariastyrt land som Saudi-Arabia, uten å bli hardt straffet og kanskje henrettet. Det er vel formodentlig derfor Bhatti ikke like godt flytter til land som fører en lovgivning han etter eget sigende beundrer.


Paradoks eller ikke, det er nettopp våre demokratiske prinsipper - og vår evne til å følge dem - som gjør dette landet så godt å bo i. I vårt samfunn skal det være lov å messe selv for ekstremister.


Ekstremistene har dermed funnet et fristed. Betyr det at de har vunnet?

Slett ikke. Ti års Krekar-show i og utenfor rettssalene, og stadig mer radikaliserte budskap fra figurer som Bhatti og Larvik-fanatikeren Mohyeldeen Mohammad, har bare bidratt til å marginalisere disse aparte sidene av islam.


Vanlige, moderate muslimer er lei av at ekstremister definerer deres livssyn. I økende grad tar de avstand fra dem. Et eksempel: "Jeg er så begredelig lei av å bli satt i bås med folk som deg (Mohyeldeen Mohammad) og at jeg stadig, gjennom hele ungdommen måtte bli stilt til ansvar for dine hatske holdninger", skriver muslimske Shahriar Nouri i Dagbladet.


Artikkelen er det mest leste debattinnlegget i Dagbladet noensinne. Den er delt eller likt 6000 ganger på Facebook. Og stadig flere gjør som motdemonstrant Fatima El-Boukri. Som vanlig, troende muslim vendte hun ryggen til ekstremistene på Løvebakken.


Våre "hjemlige" ekstremister sliter også med å få gjennomslag. Da forfatter og statsviter Per Haakonsen i et møte i Sarpsborg KrF antydet at Utøya-massakren kunne være Guds straffedom for norsk Israel-politikk, tok ledelsen i KrF raskt affære. "Jeg håper mange ser at dette er tanker langt utenfor det normale", sa partileder Knut Arild Hareide.


Den lokale KrF-lederen, som forsvarte Haakonsens uttalelser, meldte seg siden ut av partiet.
En annen utpreget ekstremist, bloggeren Peder Jensen - bedre kjent som Fjordman - har etter 22. juli sutret seg til spalteplass i flere norske aviser. Mannen, som Utøya-terrorist Anders Behring Breivik ser ut til å ha hentet mye ideologisk inspirasjon fra, føler seg både forfulgt og kneblet, kan vi lese.


Forfatter og journalist Øyvind Strømmen, som i en årrekke har fulgt de høyreekstreme miljøene på internett med argusøyne, betrakter Fjordman som en fascist. Men Strømmen frykter ikke en fascistisk oppblomstring i Norge. Han har heller ikke noe i mot at Fjordman kommer på trykk med sine outrerte meninger, utover at det selvsagt går på bekostning av viktigere, og mer relevante, kronikker og leserbrev.


Poenget er at Krekar, Fjordman, Bhatti, Haakonsen og Mohammad er marginaliserte og irrelevante i dagens samfunn. I stedet er det de "normales" røst som slår gjennom. De enøyde taper, de nyanserte vinner.


Historien har dessverre vist oss at marginaliserte grupper, for ikke å si mennesker, kan være livsfarlige. Derfor skal vi ta dem på dypeste alvor, som potensielle trusler mot samfunnets sikkerhet. Men som meningsdannere kretser de rundt jorden i sin egen bane, fullstendig frakoblet vår kollektive sunne fornuft.

Kato Nykvist er kommentator i Natinoen.