Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Britene innfører lov om handelsskikk for å styre matmakta

Sverre Steen
Publisert: 09.11.11 12:17

Under Statens landbruksforvaltnings seminar om matmakt forklarer Iain Mansfield, assisterende direktør i britiske Department of Business Innovation and Skills, behovet for en lov om god handelsskikk i Storbritannia. Der står dagligvaremarkedet for årlig omsetning på 146 milliarder pund.

Mansfield er invitert for å gi innspill og tips til arbeidet som foregår i Norge. Her hjemme har de fire største dagligvarekjedene 99 prosent av markedet, mens de fem største i Storbritania har mindre enn 80 prosent av markedet. Det gir forbrukerne lav pris og godt utvalg, ifølge Mansfield.

- Dagligvarekjedene har mye makt overfor leverandørene, men forbrukeren er kongen, sier Mansfield.

Ifølge ham er det i Storbritania avdekket tilfeller at leverandører måtte stå økonomisk ansvarlig for tyveri fra supermarkeder.

Til forsvar for leverandørene

Sterk priskonkurranse mellom kjedene, har ifølge Mansfield ført til at kjedene har utvist utilbørig adferd overfor leverandørene. Derfor er det sistnevnte som skal tas vare på gjennom den foreslåtte loven om god handlesskikk i Storbritania.

Ifølge Mansfield vil den ventelig implementeres i 2013.

I Storbritania har de ikke valgt en løsning med ombudsmann, som vokter forbrukernes interesser.

- Vi vil ha en «adjuticator», som vil se til at loven blir fulgt og som kan komme med pålegg til de største dagligvarekjedene, sier Mansfield.

Adjuticator kan oversettes med voldgiftsmann.

Ifølge Mansfield er ubalansen i makt mellom de store kjedene og leverandørene stor.

- Ved å konsentrere seg om den maktbalansen, vil det tjene forbrukerne i det lange løp, sier han.

Voldgiftsmannens oppgaver og handlingsrom

Mansfield forklarer at voldgiftsmannen vil påse at de største kjedene opptrer rettferdig og lovlydig overfor leverandørene, med loven om god handelsskikk i hånd. Den skal også begrense de største kjedenes makt til å pålegge å betale for markedsføring, vareplassering og kompensasjon for svinn.

Voldgiftsmannen skal kunne motta konfidensielle klager, for så å foreta etterforskning. I etterforskingen skal voldgiftsmannen ha stor makt til å kreve informasjon fra dagligvarekjeden. Deretter skal voldgiftsmannen enten komme med anbefaling til kjeden, kreve at kjeden publisere informasjon om saken eller ilegge kjeden bot.

Mansfield presiserer at voldgiftsmannen ikke skal arbeide for å redusere matvareprisene, sette minimumspriser på leverandørenes produkter eller arbeide for rettferdig handel (fair trade). Han sier de norske lovgiverne- og utøverne kan forvente mistforståelser knyttet til en potensiell handelsskikklov og ombudsmann. De bør også forvente sterk motstand fra dagligvarekjedene, i lys av britiske erfaringer.

Spørsmål fra Steensæs, Tranøy og Angell

Einar Steensnæs, leder for matkjedeutvalget: - Da vi gjennomførte utredningen i Norge innså vi at makten var permanent forskøvet til fordel for daglivarekjedene. Vi har sagt at det er behov for rammeverk som sørger for god handelsskikk, og skal ikke omfordele makt. Hva er tilfellet i Storbritania?

Iain Mansfield: Som i Norge registrerer vi at makten hos daglivarekjedene er stor. Loven skal sørge for at kjedene opptrer på en rettferdig måte.

Bent Sofus Tranøy, førsteamanuensis og forfatter av boken «Markedets makt over sinnene»: - Dagligvaremarkedet er dynamisk, og det som behøves er et rammeverk som tar innover seg det som kan komme, eksempelvis vertikal integrasjon. Er dere for konkrete i den britiske loven?

Iain Mansfield: Enig at vi må kunne forutse endringer som kommer og at vi må være fleksible. Derfor er det ikke behov for nye lovforslag for å tilpasse seg endringer. Voldgiftsmannen tilpasninger må simpelthen godkjennes i det britiske konkurransetilsynet.

Thomas Angell, Virke og medlem av matkjedeutvalget: I Norge er det utelukkende forretningsmessige hensyn som legges til grunn for å de-liste leverandører. Har du eksempel på annet fra Storbritania?

Iain Mansfield: De-listing har tidvis blitt brukt som forhandlingsvåpen fra dagligvarekjedenes side. Vi har eksempelvis på de-listing som følge av at leverandør nekter å betale for hylleplass eller gi tilbakevirkende rabatt på et varesortiment.