Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bente Bjerknes og Ragnar Kristensen kjempet i 20 år for å redde fredet gård

Lars Kristian Steen
Publisert: 18.04.12 11:00

Da Bente Bjerknes og Ragnar Kristensen i 1993 kjøpte et gammelt, fredet anlegg utenfor Larvik, ante de lite om at de måtte kjempe med nebb og klør i nesten 20 år for å redde stedet.

Ikke bare fra tidens tann, men også ulike aktører som ville åpne for industriutbygging på det unike gårdsområdet.

- Vi var klar over at vi kjøpte oss en kjempejobb, men så samtidig at hovedhuset, bygd rundt 1820, var antikvarisk spennende, sier Bjerknes.

Historien til Yttersø kan føres tilbake til slutten av 1500-tallet, og oldeforeldrene til Ludvig Holberg har vært blant beboerne på gården.
Lystgårdens hovedhus på 360 kvadratmeter, pluss kjeller og loft, var nærmest en ruin da Bjerknes og Kristensen kjøpte stedet.

Les også: Fortviler over forfall på fredet gård

Paret startet umiddelbart en omfattende restaureringsprosess, der hovedhuset ble tilbakeført til perioden før 1860-årene. Gode forutsetninger for oppgaven hadde de etter mye erfaring med interiør og antikviteter, samt arbeid hos Byantikvaren i Oslo.

Riksantikvaren grep inn

Da restaureringsarbeidet nesten var fullført, valgte paret å legge stedet ut for salg. Påkjenningene hadde blitt for mye.

- Vi var fryktelig lei og sliten etter å ha slåss i flere år for å hindre at anlegget skulle bli innebygget av industri. Motpartene var kommunen, Treschow-Fritzøe og Vestfold fylkeskommune, sier Kristensen.

Etter hvert grep daværende riksantikvar Nils Marstein og deretter miljøvernminister Børge Brende inn som stadfestet en områdefredning rundt Yttersø.

Les også: Vant kampen mot forfall - se bildene fra gårdsrestaureringen

Dermed var det unike kulturlandskapet rundt det fredete gårdsanlegget reddet.

- Hele det politiske miljøet i Larvik står i dag bak oss, men striden kostet oss svært mye, også økonomisk. Nå har situasjonen bedret seg, så vi ønsker å bli boende, sier Bjerknes. Moderne liv i freda hus

Hovedhuset på Yttersø gård ble fredet i 1923.

Paret hadde lenge drømt om å eie et autentisk hus fra empiretiden, men ville også utfordre seg selv litt.

- Vi ønsket å bevise to ting: At det gikk an å utføre en troverdig og antikvarisk restaurering uten å ha masse penger og at et freda hus med autentisk interiører kan være en god ramme rundt et moderne liv, sier Kristensen.

Les også: Miljøvernministeren lover økt innsats for kulturminner

Paret mener den klassiske fortiden har mye å gi oss, og understreker at det i dag er veldig vanskelig å finne så gamle hus som ikke er ødelagt ved at alle spor er fjernet. De betalte 600.000 kroner for gården i 1993 og har totalt fått 800.000 kroner i støtte fra Riksantikvaren.

Eiendommen er i dag verdsatt til rundt 10 millioner kroner. Enorm egeninnsats

- Vi fikk liten faglig støtte fra fylkeskommunen som manglet kompetanse. Vi forholdt oss på tvers av systemet - til Riksantikvaren. Problemer tok vi direkte opp med dyktige og kompetente fagfolk hos Riksantikvaren. Der hadde vi god dialog, sier Kristensen.

- Arbeidsinnsatsen var vanvittig stor, og er ikke å anbefale med tanke på den tøffe, fysiske belastningen. Man blir ødelagt over tid, sier Bjerknes, og legger til:

- Vi fikk maksimalt ut av støtten fordi vi hadde kontroll selv. Det er et kjernepunkt. Det er mange som er ute etter offentlige penger. Arbeidsledelse og økonomikontroll er vesentlig.

I ettertid ser paret at det var en fordel at de hadde lite penger, for da gikk det ikke for raskt.

- Det er viktig å ta seg tid til å tenke gjennom løsninger. Mye penger kan ødelegge et hus, sier Kristensen.

Les også: Tinnosbanen blir freda