Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nordlund møter: Barbro Auestad

Hun leder industriens kamp mot norsk deltakelse i EUs energiunion. Bak seg har hun 60.000 industriarbeidere.

Hun står støtt, Barbro Auestad, i kampen mot EUs energiunion og Acer. Bak seg har hun titusenvis av industriarbeidere, og mange partifeller i distrikts-Ap. Foto: Siri Juell Rasmussen.

Jeg har flere ganger hørt Barbro Auestad si at Norge produserer verdens reneste aluminium, sist under energi- og miljøkomiteens høring om deltakelse i EUs energiunion i Stortinget forrige uke.

Der utmerket Auestad seg ved å være klar og tydelig.

Så kommer hun også fra Hydro Sunndal, aluminiumsverket som bruker fem prosent av all strøm som produseres i Norge. Fem prosent! Storindustri avler fagforeningskjemper. Barbro Auestad (31) er en av dem.

I Stortinget ga Auestad klar beskjed om at Stortinget bør si nei til deltakelse i EUs energiunion og suverenitetsavståelse til EUs energibyrå, Acer. På vegne av forbundet sitt, Industri Energi, krevde hun at saken behandles etter Grunnlovens paragraf 115, som krever tre fjerdedels flertall i Stortinget.

Nå har jeg endelig fått anledning til å be om utdyping:

– Hva mener du med at Norge produserer «verdens reneste aluminium», Barbro Auestad, helt konkret?

– Renseanlegget ved Hydro Sunndal sørger for tilnærmet null utslipp til luft og vann. Og så er det slik at når krafta som brukes er rein, blir også utslippene reinere. I tillegg, så bruker Hydro Sunndal råstoffet veldig effektivt. Effektiv bruk av råstoff betyr mindre bruk av råstoff og dermed lavere utslipp. Konkurrentene våre, som holder til i Midtøsten og i Asia, produserer aluminium med gasskraft og kullkraft. Aluminium produsert på gass gir fire ganger større utslipp enn våre. Aluminium produsert på kull gir åtte ganger større utslipp.

EUs energiunion

EUs mål er at kraften skal flyte fritt i EU, slik at strømprisen blir «harmonisert» og EU styrker sin konkurranseevne.

EUs energibyrå, Acer, har myndighet til å etablere energiunionen. Acer utarbeider regler som også vil gjelde i Norge dersom Norge tilslutter seg energiunionen.

Barbro Auestad snakker raskt, poengtert og uten å nøle ett sekund. Det hun ikke vet om kraftkrevende industri og aluminiumsproduksjon, er det ikke verdt å vite.

Sløsing med strøm og penger

Nå bruker jo statsminister Erna Solberg «EUs energiunion gagner klimaet» som et hovedargument, hva sier du til det?

– Det er selvsagt bra med mer produksjon av fornybar kraft, mer sol- og vindkraft, i Europa. Og solcellepanelene og vindmøllene bør plasseres nærmest mulig der hvor det er behov for krafta.

– Hvorfor det? Blir det svinn? Går det strøm tapt når krafta flyter mellom land?

– Ja. Energimarkedet i Norden er jo integrert. Vi selger også overskuddskraft til både Tyskland, Nederland og Russland. I 2016 mistet Norge så mye av strømmen på veien, at svinnet tilsvarte produksjonen av 360.000 tonn aluminium. Det tilsvarer igjen 670 arbeidsplasser bare i industrien. Industriarbeidsplassene genererer også arbeidsplasser hos leverandører og i nærmiljøet. Dette er rett og slett tapte ressurser. Ikke nok med det, men det er tapte ressurser som alle norske strømbrukere er med på å betale for.

Privat eksportkabel

Barbro Auestad bruker ingen store fakter. Hun argumenterer – og argumenterer. Men noe skjer når hun snakker om bygging av kraftkabler til utlandet. Hun blir alvorligere, og insisterende:

– Statnett skal bygge to nye utenlandskabler. En til Tyskland og en til Storbritannia. Slik kommer vi enda tettere på markedet, og norske kraftverk vil bli kjørt enda hardere for balansekraft. Den private kabelen, NorthConnect til Skottland, må stoppes! Den vil bli en ren eksport-kabel, og føre til import av strømpriser fra et område med dobbelt så dyr strøm som i Norge. Alle disse kablene bygges for å selge strømmen som en råvare som det spekuleres i prisen på, og prisen vil stige i Norge, insisterer Auestad.

Slik minner Barbro Auestad meg på hvorfor det er viktig å snakke om kraftforedlende industri framfor kraftkrevende. Her til lands har vi tradisjon for å bruke kraft som råvare i produksjonen. Vi har foredlet kraften – til blant annet aluminium. Og til arbeidsplasser. Skal strøm i enda større grad bli en vare? En vare som det spekuleres i?

Barbro Auestad i Hydroanlegget i Sunndal. Der ble hun klubbleder i ung alder. Deretter ble hun hovedtillitsvalgt for over 700 ansatte. Foto: Sissel M. Rasmussen, FriFagbevegelse.

Norsk industri er et klimabidrag

– Vi må klare å ha flere tanker i hodet samtidig, fortsetter Auestad. – Vi må tenke helhetlig på klima. Vi må tenke på arbeidsplassene, på hjelmene. Det at vi har kraftkrevende industri i Norge, er jo et klimabidrag – fordi vi produserer med vannkraft som er rein og fornybar. Det er et konkurransefortrinn. Vi har som nevnt verdens reneste aluminium. Vi produserer materialet til solceller, batterier, vindmøller og lettere biler på rein og fornybar kraft. Vi vet at prisene vil øke med EUs energiunion. Skal vi risikere at den kraftkrevende, norske industrien utkonkurreres – slik at for eksempel aluminiumsproduksjonen overtas av konkurrenter med åtte ganger så høye utslipp?

Barbro Auestad blir fast i blikket. Mange av oss vil svare et rungende «nei» på spørsmålet hennes.

Så er det altså Stortinget som avgjør. Tvilen gnager: Hva om regjeringspartiene med Aps hjelp klarer å sno seg utenom Grunnlovens paragraf 115?

I 2016 mistet Norge så mye av strømmen på veien, at det tilsvarte produksjonen av 360.000 tonn aluminium, som tilsvarer 670 arbeidsplasser.

Annonse

– Da forsvinner de norske hjelmene, og du vet hvor de befinner seg i dag?

Jeg svarer «i distriktene».

– Ja, det er der de norske hjelmene er. Du finner dem ved industrianleggene på Lista, i Kvinesdal, på Husnes, Karmøy, i Årdal, Høyanger, Glomfjord og på Herøya, i Odda, Sunndal og Mo og andre steder i distriktene.

Apell til sitt eget parti, Ap

Barbro Auestad kommer fra en gård på Ålvundeid i Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Hun begynte som lærling ved Hydro Sunndal i 2004, og ble tidlig klubbleder. Deretter ble hun hovedtillitsvalgt for 720 medlemmer i Sunndal Kjemiske Fagforening, historiens første kvinnelige. Hydro Sunndal har totalt 850 ansatte. Nå er Auestad områdeansvarlig i Industri Energi som har rundt 60.000 medlemmer og er LOs fjerde største forbund. Hun pendler mellom Sunndal, Oslo og Stavanger.

Og hun fronter altså den kraftkrevende industriens kamp mot norsk deltakelse i EUs energiunion og underordning under EUs energibyrå Acer.

Barbro Auestad representerte Ap i Sunndal kommunestyre i fire år.

– Det Arbeiderpartiet jeg er glad i er det Ap som fokuserer på arbeidsplasser, faglige rettigheter og lokalsamfunn, sier hun.

– Det er mange lokallag i Ap som har fattet vedtak mot energiunionen og Acer, mange fylkespolitikere i Ap er imot – og flere fylkesting ber Stortinget si nei.

Tidligere forbundsleder i Industri Energi, Leif Sande, som nå er møtende varamann for Ap på Stortinget, er like ivrig som den blå regjeringa etter å komme inn i EUs energiunion. Hvordan reagerer du på at Sande offentlig motarbeider forbundet sitt i denne saken?

For første gang nøler Barbro Auestad før hun svarer, men bare to sekunder.

– Leif Sande er medlem i Industri Energi. Han når ut til mange på grunn av sin tidligere lederjobb. Han representerer ikke Industri Energi i denne saken. Jeg ønsker Leif Sande lykke til på Stortinget.

Mer vil ikke Auestad si. Så skal det heller ikke mye fantasi til for å forestille seg hvordan industriarbeiderne opplever en tidligere forbundsleder som gjør alt han kan for å motarbeide sitt eget forbund offentlig.

Tusenvis av sider

Tok din partifelle Espen Barth Eide – som er saksordfører for EUs energiunion og Acer i Stortinget – og resten av energikomiteen, inn over seg det budskapet du framførte under høringen i Stortinget?

– Jeg tror det er vilje i komiteen til å utrede konsekvensene. Det er positivt. Nå er det et kunnskapsvakuum rundt Acer og energiunionen. Mye tro og tvil. Så er det også ekstremt mye å sette seg inn i. Vi vet at det EU-regelverket som kalles «vinterpakka» er på 5000–6000 sider. Vi vet også at det kommer mye, mye mer regelverk. EU og Acer er ikke kommet så langt i å etablere energiunionen ennå, derfor vet vi at mye regelverk gjenstår. Den som er i tvil, kan se på etableringen av, og regelverket rundt, de fire andre «EU-frihetene», oppfordrer Barbro Auestad, før sluttappellen.

Den går til partifelle Espen Barth Eide og alle andre:

– Det var den kraftforedlende industrien som var industrireisinga i Norge. I den fornybare krafta ligger vårt fortrinn. Vi skal eksportere overskuddskraft, men vi må ikke gå inn i EUs energiunion. Det vil være en styrt nedlegging av lønnsomme arbeidsplasser i Norge.

Nordlund møter: Eva Nordlund og Barbro Auestad. Foto: Siri Juell Rasmussen

Neste artikkel

Advarer Norge mot EUs energiunion