Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Giskes oppførsel kan ikke forsvares

Upassende: En politiker i Trond Giskes posisjon kan ikke opptre upassende overfor unge kvinner. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Først av alt i saken om Trond Giske og hans oppførsel overfor kvinner: Det er på alle måter galt av en godt voksen mann i maktposisjon å drive med pågående sjekking av til dels svært unge kvinner.

Nå har vi fått innblikk i noen av klagene på Arbeiderpartiets nestleder Trond Giske. Unge kvinner både i og utenfor partiet forteller om en mann som har vist unormal interesse for dem, om en mann som ikke skjønte hintet da de forsøke å avvise ham. En mann i Giskes posisjon, som statsråd og som høyt betrodd tillitsmann i landets største parti, kan selvsagt ikke opptre på dette viset.

Det burde han forstått selv, om ikke annet av egeninteresse. For en politiker med statsministerambisjoner, som Giske åpenbart har hatt, er det fatalt å utvise så elendig dømmekraft.

Deretter er det klart at denne saken har en annen dimensjon. Den inngår i en kamp om maktposisjoner i Arbeiderpartiet. I Trøndelag, sentrum for Giskes maktbase, er det flere som snakker om en svertekampanje. Politisk redaktør Tone Sofie Aglen i Adresseavisen, som har godt innblikk i dette miljøet, formulerer det slik: «Dette er en blanding av reell #metoo-bekymring og en helt åpenbar maktkamp. Deler av dette blandes sammen. For noen var det nok beleilig at #metoo-saken kom opp.»

Det er flere momenter som underbygger påstanden om maktkamp. Først ble ansvaret for høstens valgnederlag forsøkt hektet på Giske. Dernest ble det et stort spetakkel av at Giske insisterte på å bli finanspolitisk talsmann framfor Marianne Marthinsen som satt i denne posisjonen i forrige periode. Til sist er det tydelig at journalister i Dagens Næringsliv og VG har blitt løpende orientert om alle interne prosesser i Ap gjennom denne siste #metoo-saken mot Giske.

Det synes klart at disse redaksjonenes sentralt plasserte kilder har et bestemt mål i sikte, å forhindre at Giske blir Aps neste leder.

Giske har helt siden han var ung AUF-politiker arbeidet målrettet for å sikre seg den ypperste maktposisjonen i partiet. EU-kampen gjorde ham til en klar utfordrer, en anfører for en politisk fløy i Ap. Han er kjent som en nettverksbygger av rang. Denne virksomheten har naturlig nok mobilisert motstand i andre deler av partiet. Spørsmålet er om motstanderne med denne saken endelig har fått has på ham.

Spørsmålet er om motstanderne med denne saken endelig har fått has på Trond Giske.

Annonse

Det har gått rykter om Giskes oppførsel overfor det andre kjønn i en årrekke. Dette er rykter som partiapparatet og ledelsen selvsagt har vært kjent med. Det har likevel ikke hindret ham i å bli både statsråd og nestleder. Men det var før #metoo.

Høstens #metoo-kampanje er et tidsskille. Grensen for hva menn i posisjoner kan tillate seg er blitt flyttet. Det er ikke lenger nok å holde seg på matta i ren juridisk forstand, en må også utvise respekt og godt skjønn i omgang med andre mennesker. Rammen for hva som aksepteres av slett oppførsel har blitt innsnevret.

Dette gjelder selvsagt ikke bare Ap, men i alle organisasjoner og i arbeidslivet for øvrig. Det er ikke sikkert at en mann som Terje Søviknes, som i 2001 gikk til sengs med en beruset 16-åring på FpUs landsmøte, ville blitt statsråd etter #metoo-kampanjen.

Uansett maktkamp i Ap eller ikke må vi holde fast på at kvinnene som har varslet om Giskes utilbørlige oppførsel må tas på alvor. De har ikke gjort annet enn å varsle om opplevelser de skulle ha vært forskånet fra å oppleve.

Trond Giskes oppførsel kan rett og slett ikke forsvares.

Neste artikkel

Støre: Historisk feil å tvinge Finnmark og Troms sammen