Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

En skremmende beretning om agrar-fascisme

Med Olga Bjoners framferd som fører for Bondekvinnelaget, ble lederskapet for kvinnene i Nasjonal Samling en naturlig fortsettelse. Hun var agrar-fascist.

«Førerkvinnen»: Vidkun Quisling, Olga Bjoner (helt til høyre) og ledende NS-folk og tyskere under paraden på Slottsplassen i forbindelse med det 8. Riksmøte. Foto: Riksarkivet

For mange av oss er 1930-tallet fortsatt en skyggelagt tid i norsk historie. Hvordan kan vi for eksempel forstå at stortingsflertallet vedtok en steriliseringslov basert på rasehygiene? At de medisinsk sakkyndige, oppnevnt av Det medisinske fakultet, støttet forslaget? At Mot Dag-isten og sosialisten Karl Evang, senere avholdt helsedirektør og slett ingen rasist, mente at «...den tanke for eksempel å begrense antallet dårlige arvebærere er en helt rasjonell tanke, som sosialismen alltid har gått inn for»? Det er krevende å forstå de medisinske rasehygiene-vurderingene på 30-tallet. Vi som vokste opp med mantraet «aldri mer Holocaust», vokste opp med etterpåklokskapen.

En ting er sikkert: Mange av helseargumentene fra 20- og 30-tallet ble brukt og misbrukt i rasistisk og fascistisk øyemed, ikke minst mot jødene.

Formannen i Oslo Høire Kvinners klubb, Gulla Grudt, oppfordret i 1933 regjeringen innstendig om å komme med en lov om biologisk kontroll av innvandrere, slik at «lavverdige befolkningselementer» ble sterilisert. Det kan vi lese i Bjørn Steinar Meyers nye bok «Førerkvinnen». Boka handler om føreren for Norges Bondekvinnelag, Olga Bjoner. Hun var helt på linje med Høire-kvinnene i synet på «lavverdige befolkningselementer». Meyer kaster lys over en teig av førkrigstidas Bonde-Norge. Det er kjærkomment ut fra «aldri mer toalitært styre, aldri mer Holocaust» - samtidig som gruvekkende landskap avdekkes.

Ny bok: Bjørn Steinar Meyer har skrevet boka som kaster lys over den teigen av Bonde-Norge der agrar-fascismen hadde grobunn.

Olga Bjoner

Født 10. desember 1887 i Askim, Østfold. Død 25. juni 1969. Gift med bonde Jørgen Bjoner i Hobøl. To barn.

Bygde opp og ledet, Norges Bondekvinnelag på 1920- og 30-tallet. Hun skrev også for Bondepressen, herunder Nationen.

Under den tyske okkupa-sjonen og NS-styret, ledet hun Nasjonal Samlings Kvinne-organisasjon (NSK).

Ble i 1948 dømt til seks års fengsel for landssvik.

Olga Bjoner var en av de mest markante representantene for agrar-fascismen, som fantes i deler av den norske bondestanden før annen verdenskrig, og som splittet bøndene. «Da krigen kom, gjorde hun valg som sendte henne ut i den ytterste fornedrelse», skriver Meyer. Med Olga Bjoners framferd på 30-tallet, som Meyer grundig beskriver, var snarere deltakelsen på nazistenes side under krigen en naturlig fortsettelse.

Ingen feminist

Olga Bjoner var helt sentral i oppbyggingen av Norges Bondekvinnelag på 1920- og 30-tallet, og preget organisasjonens kultur. Ifølge Bjørn Steinar Meyer ble Olga Bjoner omtalt som «fører» i den orgaisasjonen hun ledet. Hun var «på sitt vis» feminist, hevder forfatteren. Det var hun neppe. Tvert imot. Hun agiterte riktignok tidvis for mer likestilling. Samtidig vektla hun ofte kvinners særskilte ansvar for hus og ætt, og hevet sin moralistiske røst mot sine medsøstre. Bjoner var motstander av abort (bortsett fra av rasehygieniske årsaker) og prevensjon. Hun utstyrte endog bondekvinnelagene med en liste over oppbyggelige bøker. Sigurd Hoels roman «Syndere i sommersol» fra 1927 var svartelistet, der forførte kvinner menn. Hun ble forresten også rasende da datteren leste Oskar Braatens bøker om armod og klasseskille. Bjoner forfektet at kvinner i 40-åra var erotisk avblomstret, og hun harselerte over kvinner som tok utdanning til de ble «halvgamle». Mindre komisk var det at hun forsvarte Hitler og Mussolinis undertrykkelse av kvinner. Hun roste den tyske kvinnen for hennes «offervilje og mot», skriver Bjørn Steinar Meyer. Når tyske kvinner finner seg i å bli henvist til kjøkken og fjøs uten bråk, bør heller ikke nordmenn bråke, mente fru Bjoner.

Tyskland: Olga Bjoner og Liselotte Kuessner-Gerhard fra Bondekvinnelagets søsterorganisasjon i Tyskland på vei til festmiddag i nazistenes bondehovedstad Goslar i 1935. Foto: Goslar Stadtarchiv.

Riktignok oppfordret Bjoner kvinner til å bruke stemmeretten, men da hun selv ble valgt inn i herredsstyret, brukte hun ikke den makten hun fikk. Hun møtte ikke opp. Var lokalpolitikk for smått for henne? Olga Bjoner ble mer og mer autoritær og antidemokratisk utover 30-tallet, ettersom studieturene til agrar-nazismens leir i Tyskland, byen Goslar, ble mange. Hun var også på studietur i Mussolinis Italia, og ble begeistret for styret og landet, mens hun ikke likte hovedstaden Roma.

Et avskyelig kapittel

Olga Bjoner skrev for Bondepressen, og i 1938 advarte hun i en leder: «Som det nu er, kan hvem som helst uhindret fortsette slekten. Om man er forbryter, idiot, sinnsyk, defekt på andre måter, det gjør ingenting. Og disse setter nye mennesker til verden, arvelig belastede individer som fyller asyler, fengsler og som står i kø utenfor forsorgskontorene. Mange av dem er en direkte fare for samfunnet. I ansvarsløs likgyldighet fortsetter de forplantningen, mens sunne, verdifulle mennesker begrenser barnetallet til to, høyden tre. Disse har jo så travelt med å underholde alle de unyttige at de har vanskelig for å kunne forsørge en stor barneflokk selv. På denne måten går folkets kvalitet tilbake med uhyggelig fart. Det blir til slutt en katastrofe. Når dette samfunnsviktige spørsmål ikke har vunnet frem til større interesse, skyldes det kanskje også for en stor del at man hemmes av misforstaått humanitet, sentimentalitet (...) Bondekvinnene har gjennom sin organisasjon allerede tatt saken opp.» Selv om Olga Bjoner ikke eksplisitt nevnte jødene, tok mange det som en selvfølge at de hørte inn under «belastede individer», skriver Meyer. Bondekvinnelagets fører var på linje med tyske rasehygienikere, som hun også selv hadde møtt. Hun visste at de mente de nordiske kvinnene hadde det beste arvematerialet, mens de var litt mer tvilende til norske menn.

Annonse

Nationen: Olga Bjoner redigerte spalten «Kvinnen og Hjemmet» i Nationen. Hun skrev under flere pseudonymer.

Ledelsen i Bondelaget var på den tida opptatt av «Ættegransking og rasehygiene». Bjoner dyrket helhjertet myten om at «den norske bondeætt» var fedrelandets ryggrad. Ættenes fortid skulle granskes og kartlegges. Olga Bjoner skrev under overskriften «Kvinna, hjemmet, ætta» at det var kvinnene «som i første rekke har holdt slektstradisjonene i hevd, latt dem gå i arv fra ætteledd til ætteledd», ja at man kunne «si at de, rent ubevisst, drev slektshygiene».

At ledelsen i Bondelaget i 1939 var opptatt av ættegransking, var selvsagt ikke ensbetydende med at alle norske bønder var agrar-fascister. Like lite som for eksempel Karl Evang var rasist eller fascist. Både Olga Bjoner og for eksempel daværende sjefredaktør i Nationen, Thorvald Aadahl, ble kraftig kritisert av en rekke bønder (innkludert politikere i Bondepartiet) for både fascisme og nazi-vennlighet før krigen. Bondenæringen fikk sin del nazister under krigen, på linje med andre yrkesgrupper, hverken flere eller færre.

Begeistret seg selv

Oslo 25. oktober 1935: Bondekvinnenes fjerde landsmøte åpner i Håndverkernes festsal. Kronprinsesse Märtha stiger inn. I salen sitter også fru Liselotte Kuessner-Gerhard fra søsterorganisasjonen i Tyskland, spesielt invitert av Olga Bjoner. Nå sto fru Bjoner klar til å tale til årsmøtet. Hun snakket om «å dyktiggjøre kvinnene i deres virke», om å «være våken i samfunnsspørsmål» og presiserte at bondekvinnene henvendte seg direkte til statsmakten for å bli hørt. De gikk ikke omveien om noe politisk parti.

Rogaland: Olga Bjoner likte seg godt i Rogaland, og var umåtelig populær i fylket på 20- og 30-tallet. Her troner hun over fylkets ledende bondekvinner under distriktsmøte for Agder-fylkene, Rogaland og Hordaland. Stavanger, juni 1927. Faksimile: NBs arkiv

Bare to år tidligere, satset fru Bjoner på å bli stortingsrepresentant. Hennes motvilje mot det parlamentariske demokratiet ble nok ikke mindre av at Østfold Bondeparti ikke nominerte henne på topp.

Olga Bjoner holdt taler som mange bondekvinner likte. Etter landsmøtetalen i 1935 kom det et hyllende leserbrev til «Kvinnen og Hjemmet»-spalten i den herværende avis, Nationen. Det var fra Mina Øvsteli, som titt og ofte forsynte spalten med kommentarer og beretninger på en slags dialekt. Mina er henrykt over bondekvinnene, «itte hadde dom måla trynet og itte færja auebryna», men aller mest henrykt er hun over «hu derre Olga Bjoner. (...) je vil bare si at hadde a vøri mann, så hadde a vøri statsminister i Norge», skrev Mina Øvsteli.

Redaktør for «Kvinnen og Hjemmet»-spalten i Nationen, var Olga Bjoner. Fru Bjoner selv skrev under flere pseudonymer. Ett av dem var «Mina Øvsteli».

Krystallnatt i Tyskland

Krystallnatten, natten mellom 9. og 10. november 1938, befinner Bondekvinnelagets førstedame seg i Tyskland. Olga Bjoner berettet fra reisen: «I Berlin, som jeg kom til litt senere, var i visse strøk annenhver butikk ramponert, og dette avslørte hvor uhyggelig mange forretninger som eies av jødene. Senere er opplyst at omtrent 60 prosent av bygningene er i jødenes besittelse. Så de har sikkert visst å sko seg på andres bekostning.»

Da tyskerne okkuperer Norge, melder snart Olga Bjoner seg inn i NS, medlem nummer 23.756. Hun blir fører for Nasjonal Samlings kvinneorganisasjon.

Neste artikkel

Analyse: Kaos og kollaps i Tyskland