Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

«Statsråden må lytte til faglige råd»

Styrke: Justisminister Per Willy Amundsen (Frp) bør lytte til rådgivere med stor faglig integritet. Tor Saglie er en demokratisk byråkrat. Foto: Berit Roald, NTB scanpix

Departementsråd Tor Saglie reiser motforestillinger mot den såkalte nærpolitireformen. Saglie styrker slik det demokratiske ordskiftet med faglige synspunkter. Det er rakrygget og prisverdig av en departementsråd, departementets høyeste embedsmann, med statsråden som overordnet. I dette tilfellet justis- og beredskapsminister Per Willy Amundsen (Frp).

Tor Saglie er en toppbyråkrat med lang fartstid. Han var Norges første NAV-direktør. Før den tid var Saglie departementsråd i Kommunal- og regionaldepartementet. Han har også vært direktør ved Universitetet i Oslo, for å nevne noe. Saglie er så langt fra «amatør» som det går an å komme. Han har bred kompetanse og erfaring med omfattende reformer. Tor Saglie reiser ikke motforestillinger av vanvare. Han har et viktig ærend.

Det går an å problematisere at en departementsråd har motforestillinger mot en reform som er vedtatt, og som sjefen, Per Willy Amundsen, er en ensidig forsvarer av. En byråkrat skal som kjent ikke blande seg inn i politikken. Til tider kan grensene være utydelige for både byråkrater og statsråder.

Tor Saglie er ikke i grenseland. Det ligger godt innenfor departementsrådens ansvarsfelt å framsette faglige begrunnede motforestillinger. Som Tor Saglie selv formulerer det til Nationen: «Vår oppgave som byråkrater i et departement er å være gode faglige rådgivere for politikerne. Dette innebærer også å komme med faglige motforestillinger når det er grunnlag for det.» Det bør justisminister Per Willy Amundsen vite å sette pris på.

Annonse

Styrken i det Max Weber kalte det rasjonelle byråkrati, er jo nettopp faglig profesjonalitet. En statsråd bør ikke omgi seg med ja-sigere, men være klok nok til å se nytten i rådgivere med faglig integritet.

Det er prisverdig å bringe faglige motforestillinger ut i det offentlige ordskiftet. Dersom det for eksempel skulle være slik at en reform som markedsføres som «nærpolitireform», må justeres betydelig for å bli noe i nærheten av det den markedsføres som. I så fall handler det ikke bare om byråkratisk etikk, men i høyeste grad også om politisk etikk. 

Neste artikkel

Prosentmål og krav