Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bløffmakere eller værhaner

Venstre vedtok ordlyden om å tette bøndenes inntektsgap til andre grupper. Det kan ikke tettes med ord.

Ser ned: Mente Pål Farstad alvor da han stemte for å tette inntektsgapet, eller har han snudd? Foto: Bjarne Bekkeheien Aase.

I en politisk styrt næring er det lett å sette klare mål. Som at inntektsmålet mellom bønder og andre grupper skal tettes. Forustetningen er selvsagt at man virkelig ønsker målet.

– Inntektsgapet bør reduseres dersom landbruket skal være en attraktiv arbeidsplass, sa Venstres landbrukspolitiske talsperson Pål Farstad til NTB 24. april 2015. I april i år stemte V for ordlyden i jordbruksmeldingen om å tette dette gapet.

Nå trues målet. Venstre har brutt forhandlingene som skulle oversette jordbruksmeldingens inntektsmål til kroner og milliioner. Det er en reell fare for at Høyres og Frps bevisste sabotasje av landbruksmeldingens inntektsmål kan få varig effekt.

Venstre har ikke lykkes i både å sikre målene i jordbruksmeldingen OG en ansvarlig pengebruk, forklarer Venstre-leder Trine Skei Grande til NTB om bruddet. Venstre skal ha ment at 790 millioner kroner var uansvarlig mye.

Grande hevder altså at Stortingets vedtak om tetting av inntektsgapet kommer i kollisjon med makroøkonomien. Og at Stortinget må vike.

Øvelsen er den samme som energi- og miljøminister Vidar Helgesen (H) dro i fjor høst. Stortinget hadde da vedtatt å justere ned ulvetallet. Helgesen stoppet justeringen, av hensyn til noen ekstremt skjønnspregede lover og regler.

"Enten har Venstre vedtatt et inntektsmål med jugekors bak ryggen, eller partiet har skiftet standpunkt."

Oppsummert

Politisk næring

1 Fordelen med å ha et regulert landbruk er at målene kan vedtas nådd.

Holder ikke

2 Ingen som vedtok tetting av inntektsgapet i april, mente det ville være uansvarlig pengebruk. Heller ikke Venstre.

Må nå 16.700

Andre gruppers lønnsvekst må være normen. Også for Venstre.

Annonse

Forskjellen er at Helgesen påpekte motsetningen allerede før Stortingsvedtaket. Venstre problematiserte aldri målet om tetting av inntektsgap. Dessuten vil effekten av noen titall millioner i økt landbruksstøtte være minst like skjønnsbasert å tolke i samfunnsøkonomien.

Det går an å diskutere beregningene av hvor høy inntektsvekst bøndene får gjennom statens siste tilbud. Hvor mye er det for eksempel realistisk at inntektene vil øke gjennom bedre markedsregulering? Slikt har vi utredningskapasitet til å svare på.

Det går ikke an for Venstre å komme seg bort fra at andre grupper får 16.700 kroner i inntektsvekst i år, og at de i jordbruksmeldingen lover bøndene mer enn dette.

Hvis Venstre stemmer for en løsning som ikke viser16.700 kroner, betyr det enten at partiet vedtok et inntektsmål med jugekors bak ryggen, eller at partiet har skiftet standpunkt.

For den landbruksbevisste velger betyr det trolig lite om Venstre er bløffmakere eller værhaner.

Neste artikkel

Stormen roer seg