Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Utfallet av ulverettssaken er foreløpig åpent

Mens advokatene kranglet om ulvejuss i tingretten, lavet sporsnøen ned over Østlandet.

Miljøpolitisk leder Ingrid Lomelde (t. v.) og generalsekretær Nina Jensen i WWF sammen med advokat Steinar Eskil Trovåg som representerer staten, utenfor rettssal 369 i Oslo tingrett i forbindelse med at WWF saksøker staten og krever ny norsk ulveforvaltning. Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Oslo tinghus: WWF har saksøkt staten for å redde den norske ulven. I dag behandlet retten et krav om øyeblikkelig stans i den pågående lisensjakta.

Mens WWFs og statens advokater argumenterte for og imot stans av den pågående lisensjakta på ulv, lot rettens øvrige aktører blikket vandre ut av vinduene på Oslo tinghus. Mens WWFs avtroppende generalsekretær kikket bekymret på snøen som falt i store flak utenfor, virket jegernes representanter oppløftet over tanken på ulvesporene som avsettes i de dype skogene rundt om på Østlandet i disse dager.

Først skal tingretten avgjøre om jegerne kan fortsette å jakte, eller om WWF skal få medhold for sitt krav om såkalt midlertidig forføyning av jakta inntil den kommende rettssaken om norsk ulveforvaltning starter. Dagens rettsforhandlinger gjaldt konkret Klima- og miljødepartementets vedtak om lisensjakt på inntil 12 streifdyr utenfor ulvesona i Østfold, Akershus, Oslo og Hedmark.

Fem av ulvene er allerede skutt. Dermed omhandler begjæringen om midlertidig forføyning sju ulver. Denne første saken kan betraktes som en forpostfektning foran den neste store saken, hvorvidt vedtakene om lisensjakt er i tråd med norsk lov og Bernkonvensjonen. Taper WWF saken om den midlertidige forføyningen kan det være en indikasjon på at organisasjonen står med svake kort foran hovedrettssaken. Og i motsatt fall, hvis retten gir medhold i midlertidig stans av jakta, kan det tolkes som at WWF har noe å fare med.

Sentralt i WWFs argumentasjon er at naturmangfoldlovens vilkår om at lisensjakt ikke skal true bestandens overlevelse ikke er oppfylt. De peker på at årets fellingskvote kan komme opp i 50 ulver, dersom Miljødepartementet godkjenner alle vedtakene til rovviltnemndene. Det vil i så fall omfatte opp mot 90 prosent av de «helnorske ulvene», hevder organisasjonen. WWF påpeker at selv om de norske ulvene er en del av en felles – og større – sørskandinavisk ulvestamme, har Norge et selvstendig ansvar for å sørge for den «norske» bestandens overlevelse.

WWF peker videre på at vi mangler kunnskap om hvor mange ulver det er mulig å skyte, uten at det går på bekostning av artens overlevelse. Det norske bestandsmålet med 4–6 årlige ynglinger, hvorav tre helnorske, er et politisk kompromiss, hevdet organisasjonen. Bestandsmålet er dermed ikke basert på en vitenskapelig vurdering av hvor mange ulver vi må ha for å sikre artens overlevelse i Norge.

Annonse

Statens representanter pekte på sin side på at den norske ulvebestanden må ses i sammenheng med den felles sørskandinaviske ulvebestanden. Staten viste også til at den norske ulveforvaltningen er basert på en geografisk differensiering. I den såkalte ulvesonen skal ulven har forrang, utenfor ulvesonen er det beitedyrene som skal prioriteres. Terskelen for å felle dyr utenfor ulvesonen skal være lavere enn i sonen.

Den påklagde lisensjakta på 12 streifdyr utenfor ulvesonen har ingen betydning for den sørskandinaviske ulvestammens overlevelse, argumenterte statens advokater.

Det er selvsagt rettens suverene privilegium å avgi kjennelser, men det vil være overraskende dersom WWF får medhold i at jakta på de gjenværende sju ulvene utenfor sonen må opphøre. Det er vanskelig for denne kommentator å se at disse ulvene isolert sett har avgjørende betydning for ulvebestandens framtid. Da er det lettere å se den skadeforebyggende effekten felling av disse streifdyrene kan få i den kommende beitesesongen.

Når det gjelder hovedsaken, hvorvidt norsk ulveforvaltning er i tråd med naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen, kan utfallet være mer åpent. Rett nok har WWF og andre naturvernorganisasjoner trukket ulvepolitikken for retten før uten å lykkes, men dette blir den første saken etter naturmangfoldloven kom på plass i 2009. Hvordan det slår ut, gjenstår å se.

Neste artikkel

Uforklarleg nedgang i lammesal