
Hvorfor samarbeider noen samdrifter bedre enn andre? Forskningen til Bjørn Gunnar Hansen i Tine og Vidar Schei på Norges Handelshøyskole gir viktige svar.
Njål Stokka (60) i Hå på Jæren åtvarar mot mjølkeproduksjon på dugnad.
Fire døgn utan straum fekk store konsekvensar for samdrift i Volda.
Storbønder i sentrale strøk vokser og trives, distriktsbøndene sliter og slutter. Det viser en ny studie av norske melkebønder utarbeidet av Norsk senter for bygdeforskning.
Eit manglande kryss i eit skjema har gitt Henning Guldhav 240.000 kroner i ekstraskatt. Fagfolk kallar regeltolkinga for ei «skattefelle» for samdriftsbønder og fryktar konsekvensane.
Nye tal syner nedgang sterk nedgang i samdrifter sidan 2008. Innføring av leigeordning for mjølkekvotar kan vera ei årsak til at mange samdrifter har gjeve seg.
Færre jordbruksbedrifter får gjennomsnitteleg meir pengar kvar. Fire av dei ti landbruksbedriftene som mottek mest i tilskot er samdrifter. No er tilskotslistene her.
Eit forslag til ny mjølkekvoteordning frå Landbruksdepartementet rammar mindre samdrifter knallhardt. Bondelaget reagerer kraftig.
Det er meningsløst å snakke om stordriftsulemper i Norge, sier makta i Landbruksdepartementet. Samtidig dukker samdriftsfjøsene under så melka skvetter.
47 prosent av landets bønder tviler på at gårdsdriften deres vil overleve, viser Riksrevisjonens rapport. Telemarksbonden Håkon Øverland (60) er en av dem.