
Fosfor brukt i mineralgjødsel er en ikke-fornybar ressurs og de globale fosforbeholdningene minker. Det er derfor viktig å ta vare på og utnytte bedre fosforet vi allerede har i omløp.
Det er ikkje sikkert det blir nok jordbær til 17. mai, men jordbærbonde Geir Joa seier sesongen ser lovande ut.
Kulturlandskapstypen kystlynghei er en truet naturtype med egen handlingsplan for skjøtsel.
Et nytt prosjekt ved Bioforsk Plantehelse skal prøve ut ulike alternativer til gjødsel for økologisk korn i områder uten husdyr.
- Forbedret dyrkingsteknikk i potetåkeren kan øke lønnsomheten med flere hundre kroner per dekar, mener Per Y. Steinsholt i Fagforum Potet.
Melk fra kyr som har fått økologisk fôr, har et høyere innhold av omega 3-fettsyrer. Det sier Håvard Steinshamn, forsker ved Bioforsk Økologisk ved Apelsvoll. Han mener rødkløveren kan være forklaringen.
For å møte eit aukande forbruk er det naudsynt å utvikle sortsmateriale som er enda betre tilpassa norske klimatilhøve.
Ein norsk genbank er under etablering for å ta vare på gamle potetsortar.
Ifølgje Bioforsk er planteimport til grøntanlegg ein stor risiko. - Skadegjerarar og sjukdomar blir oppdaga for seint, seier forskar May-Guri Sæthre i Bioforsk.
Redusert beitebruk gjør at utmarka gror igjen mange steder. Det betyr også et tap av biologisk mangfold og en viktig kulturarv.
Hvis 18 prosent utplukk utgjør 1.080 kroner i reduserte inntekter per dekar, er det mye å spare på å fokusere på kvalitetsforbedringer i potetdyrkinga
Bioforskforskeren satte kroner og øre på avlingsutbyttene til de ulike sortene i sortsprøvingene fra siste sesong.
500 jordbruksforskarar skal diskutere agronomi, fag og landbrukspolitikk på Bioforskkonferansen.
Nils Vagstad i Bioforsk meiner jordvern bør vere like lett å verne som skog og utmark.
Laboratoriet er enestående i Norge, på topp i Norden og på nivå med de beste i Europa.
Må satse på meir kunnskap og kompetanse for å takle klimaendringane, ifølgje forskingsdirektør Nils Vadstad i Bioforsk.
14 forskningsprosjekter i mat- og landbrukssektoren har til sammen fått tildelt 71 millioner kroner.
Gårdsbasert biogassproduksjon er en viktig del av oppskriften for at Dagros og andre norske husdyr skal få bedre balanse i eget klimaregnskap. Men det er vanskelig å få lønnsomhet i biogass i Norge.
Seniorforskar Arne Grønlund seier målet om 15 prosent økologisk mat strir mot mål om auka matproduksjon og kutt i klimagassane. Andre aktørar er ueinige.
Landbruk og avrenningsproblematikk har fått mye plass i den nye rapporten om klimakonsekvenser i norske kommuner.
Syrebladbilla kan bli en nyttig samarbeidspartner for å bli kvitt høymolen i økologisk eng.
Nedbrytinga av sprøytemiddel går seinare enn venta, viser ein ny rapport frå Bioforsk.
Forskere ser nå på om LED-lamper kan være en framtidig mulighet for bærdyrkere til å utnytte milde temperaturer om høsten og slik utvide sesongen.
Landbruksnæringa i Nord-Norge mener det agronomiske håndverket igjen må på dagsorden.
Hos Bioforsk sin stand fikk forskningsminister Tora Aasland lukte på ekte bjørnebæsj da hun fredag åpnet Forskningsdagene 2011.
Nofima skal forske seg fram til hvordan norsk hveteproduksjon kan tilpasses for å sikre riktig og stabil kvalitet i et skiftende klima.
Stordelen av jordbruksjorda er ikkje grøfta på minst 25 år. Etterslepet er stort, og venta klimaendringar vil skape endå større behov for auka grøfteaktivitet, ifølgje Bioforsk.
Statens landbruksforvaltning setter ned tollen på bringebær to måneder tidligere enn normalt.
En hurtigtest for de fryktede mykotoksinene T-2 og HT-2 er nå godt nok utviklet til å brukes på samme måte som hurtigtestene for DON, mener Sonja Klemsdal i Bioforsk.
Større avlinger, store frukter, kontrollert modning og redusert sprøytebehov. Moreller trives godt i plasttunneler, spesielt når sommeren er kald og våt.
Bioforsk tror såkalte GPS-gjerder kan revolusjonere bruken av beite, spesielt i utmark.
Kvaliteten på fôret påvirker smaken på lammekjøttet. Det beste kjøttet får du om lammet går på beite helt til det blir slaktet.
Prosjektet Econdata skal finne den beste måten å skaffe fram eigna såfrø for å restaurere naturen etter menneskelege inngrep.
Stølsmjølk har meir antioksidantar og umetta feittsyrer på grunn av plantane kyrne et på beite.
Verktøyet gir Mattilsynet et bedre hjelpemiddel til bruk i godkjenningsarbeidet med plantevernmidler.
Forsker Bernt Hoel ved Bioforsk anbefaler å tilleggsgjødsle kornåkre som har stått under vann så snart som mulig etter at vannet har trukket seg tilbake og jorda er kjørbar.
Kjøtt fra lam som har beitet i utmarka inneholder flere gunstige fettsyrer enn kjøtt fra lam som er fôret med kraftfôr.