
Opiumproduksjonen i Afghanistan økte med nærmere to tredeler i fjor, ifølge en ny FN-rapport.
«Vi føler oss ikke direkte truet. Derfor oppleves det ikke som riktig å sende våre unge ut i livsfare.» Nationens Drude Beer kommenterer.
«En trenger ikke være overdrevent historisk interessert for å vite at det ikke er noen dans på roser å krige i Afghanistan.»
Det er symptomatisk for krigsnasjonen Norge at det er tulledebattene som mobiliserer, og ikke krigens realiteter.
Vi får håpe historien viser at vi har bidratt til å endre et kapittel som ellers hadde ledet til enda flere forferdeligheter.
Over 7 millioner afghanere står i fare for å miste tilgangen på mat, advarer FNs matvareprogram (WFP), som ber om akutt pengehjelp til å fø Afghanistans fattige.
Senterpartiets stortingsgruppe sier nei til å sende norske soldater til Sudan.
Til og med «Raske-Roger» vil slite med å påvise Afghanistans stabiliserende effekt.
Det skulle fem soldatliv, en bok og et mannfolkblad til for å vekke Norge opp fra tornerose-søvnen.
En selvmordsbomber i Stockholm har minnet oss på et mareritt: At kampen mot islamister og terrorister skal prege framtida til våre barn og barnebarn.
Vennskap og ny strategi er bra. Men Natos framtid er fortsatt avhengig av hva som skjer i Afghanistan.
«Politisk ukorrekt machoprat er et forventet produkt av Forsvarets bevisste dyrking av en profesjonell krigerkultur.»
Telemark Bataljons soldater «er vår tids norske vikinger», heter det i vervemateriellet.
Norske Afghanistan-soldater er drillet til å drepe. Heldigvis. Og de gjør det. Boka «Med mandat til å drepe», skrevet av norske skarpskyttere, hamrer det inn: Dess bedre en soldat er til å drepe, dess mindre sjanse er det for at han blir drept selv.
Flere soldater blir drept. Flere sivile blir drept. Flere nordmenn vil trekke Norge ut av krigen. Likevel vil stadig flere norske ungdommer dra til Afghanistan. Brorparten av dem kommer fra bygda. Hva er galt med norsk bygdeungdom?