- Dårlige veier er en enorm ulempe

Sp mener de ikke har skylda, og Frp vil bygge helhetlig.

I lørdagens Nationen uttalte veiforsker Knut Boge at norske veier ikke var av svensk og dansk standard fordi distriktene hadde hatt for stor innflytelse over veibyggingen i Norge.

Dermed har utbygginger skjedd litt her og litt der, i stedet for store og gjennomgående veier av høy kvalitet.

Direktør Tom Knudsen i NHO Hordaland kjenner godt til den lange bilturen fra Bergen til Oslo, og hvor mye raskere det går mellom Göteborg og Stockholm.

– Det er tragisk at Norge ikke investerer mer i den delen av Vestlandet som har de «nasjonale næringene». Næringslivet taper tid på dårlige veier, og tid kan du omsette til kostnader, sier Knudsen.

Dårlige stamveier

Knudsen tenker på dårlige stamveier både mellom øst og vest, og nord og sør.

– I tillegg til tidsbruk har du kostnader til bompenger og ferge. Når vi da ser det i et større perspektiv, går det utover konkurranseevnen til næringslivet på Vestlandet. Vestlandet er den største eksportøren i Norge. Når du har lønnskostnader 50 prosent over våre handelspartnere, og på toppen av det høyere fraktkostnader, blir det en utrolig konkurranseulempe, sier han.

Knudsen er ikke i tvil om at Norge må investere mer i veier for å hjelpe konkurranseutsatt næringsliv.

Han vil tilbake til den opprinnelige planen for hvordan oljepengene skulle brukes. Ifølge ham var NHO enige i at en tredjedel av avkastningen fra oljefondet skulle brukes til infrastruktur, en tredjedel til forskning og utvikling og den siste tredjedelen til skatteordninger som skulle stimulere til økt verdiskaping.

– Men ikke engang dét gjør politikerne. De har gode intensjoner, men til syvende og sist følger de ikke opp.

Tar ikke skylda

Partiet som hevder å være distriktspartiet, Senterpartiet, nekter å ta skylden for at de store stamveiene har måttet vike for små distriktsprosjekter.

– Haha, nei tvert imot. Senterpartiet har bidratt til at stamveiene begynner å få bedre standard. At det tar så mye lengre tid enn i Sverige har sine naturlige forklaringer, sier Sps medlem i transportkomiteen på Stortinget, Janne Sjelmo Nordås.

Hun er enig i at Norge har et demokratisk system for å bygge veier, og åpner for å diskutere om det skal være slik. Nordås bemerker også at Norge har langt mer fjell å bygge veier i enn Sverige og Danmark.

– Men det har også Sveits, Østerrike og Italia, som likevel har bedre veier enn oss?

– Jeg skal ikke uttale meg altfor sterkt om det, men mitt inntrykk er at det er en blanding av gode og dårlige veier i andre land. Vi skal heller ikke glemme at Norge er stort i utstrekning med lite folk, og at verdiskapingen som regel er høyest der det bor minst folk, sier hun.



– Transportkomiteen skal være den mest attraktive for stortingspolitikerne. Hvilket prosjekt har du aller mest lyst til å få til?

– I den Nasjonale Transportplanen vi har nå, har hovedfokuset vært E6. Det er betimelig at vi følger opp det. Samtidig er det kjempeviktig at vi følger opp jernbanen. Intercity-triangelet er viktig men vi må også gjøre noe med lange baner som ikke er elektrifisert, som Solørbanen og Nordlandsbanen, sier hun.



Må bygge større

Bård Hoksrud (Frp), nestleder i Transport- og kommunikasjonskomiteen, mener distriktshensyn er noe av forklaringen på standarden på stamveiene i Norge, men ikke hele. Han mener det viktigste er å bygge veier framtidsrettet.



– Svenskene har turt å være visjonære, langsiktige og har bygget lengre strekninger. Vi må få på plass større utbyggingsprosjekter, og sette av midlene slik at de kan bygges kontinuerlig, sier han.

Hoksrud mener det brukes mye unødige penger på å frakte utstyr rundt om på prosjekter som bygges etappevis, og trekker fram en rigg til 45 millioner kroner i Akershus som rives nå for å bli bygget opp igjen om to-tre år fordi pengene til videre bygging ikke finnes nå.

– Det koker ned til den politiske viljen til å få på plass midlene til å gjøre de store grepene. Vi har sagt vi vil ha et infrastrukturfond på 300 milliarder kroner, og vi har foreslått 500 milliarder mer til vei og jernbane de neste ti år. Får vi det, kan vi sette av pengene og drive kontinuerlig utbygging, sier han.