Vil ha minstekrav og 10 milliarder

En rekke fylkesveger er uten asfalt og har restriksjoner på hvor tunge kjøretøy som kan ferdes der. Dette vil Per Olaf Lundteigen og Buskerud Sp gjøre noe med. De foreslår en minstestandard på alle fylkesveier som fastslår at alle skal ha asfaltdekke og tåle biler med akseltrykk på ti tonn, hele året.

– Behovet på landsbasis er nok over 10 milliarder kroner. Det er et stort beløp, men det er helt nødvendig. Alle har krav på en minstestandard, sier Lundteigen.

For de 27.000 kilometerne med fylkesvei fylkene har eid i mange år, hadde 83,6 prosent asfalt i 2009 og 64,6 prosent tålte biler med akseltrykk på ti tonn, ifølge Statens vegvesens årsrapport for 2009. I tillegg tok fylkene over 17.000 kilometer veg fra staten ved nyttår.

Til Stortinget

Stortingsrepresentanten fra Buskerud sier han vil ta saken opp på egnet måte i Senterpartiets stortingsgruppe. Det kan ikke vente, mener han, for standarden på de minst trafikkerte fylkesveiene synes han er elendig.

– Standarden og vedlikeholdet er under enhver kritikk. Og med mye tele i år er skadene ekstremt store. Selv om det bor få mennesker i disse områdene, har alle krav på minstestandard. Disse vegene er veldig viktige, for de er de små blodårene i den levende organismen. Om de små blodårene som gir næring til kroppen ikke fungerer, vil kroppen visne. Det samme gjelder for et samfunn, sier Lundteigen.

I tillegg til bedre veistandard vil han ha raskt fiberbredbånd og mobildekning til alle i distriktene.

– Har du det på plass, vil det bli en distriktsrevolusjon.

Prioritering

I går kom regjeringen med sitt reviderte budsjett, der 200 millioner kroner var satt av til riksveier, 70 millioner til asfaltering.

– 200 millioner kroner er bare en beskjeden revidering av et vedtatt budsjett. I det ordinære budsjettet ser vi viljen til å prioritere. Den må bli bedre, det er opplagt, det er folk opptatt av. Med den finanskrisa som er rundt om i Europa er det ikke minst viktig å modernisere Norge og krympe avstandene, sier Lundteigen.

Han skulle ønske at fylkeskommunene fikk penger til å ruste vegene opp til «hans» standard i løpet av fire år.

– En slik opprustning er noe vi burde greie i løpet av en stortingsperiode, men slik prioriteringen er nå, er nok det et for ambisiøst krav. Alt er avhengig av hva befolkningen sier, og jeg ber om at den våkner og tør å si bramfritt og klart, tar det opp i kommunestyrer og fylkesting, at dette er noe de ønsker, sier han.

Får støtte

Et krav om minstestandarder på fylkesveiene er noe Opplysningsrådet for Veitrafikken og Vilrid Femoen har etterlyst.

– Jeg er veldig enig i prinsippet om at vi må ha en minstestandard. Vi må ha krav til veinettet, tilsyn med at kravene holdes og det må være sanksjoner ved brudd og kanskje belønning ved innfrielse av kravene for hver enkelt veiholder, sier hun.

Men Femoen synes trafikantene burde kunne forvente mer av veiene enn det Lundteigen nå vil ha som minstekrav.

– Det vil være et viktig skritt å få asfalt og sikre bæreevnen. Samtidig er det et tankekors at vi i 2010, med flere tusen milliarder kroner på bok, må stille et så grunnleggende krav til et veinett som er svært viktig for regional utvikling og bosetning i distriktene, sier hun.

Gårsdagens ekstrabevilgning til veger synes hun blir i knappeste laget for å kompensere for slitasje i vinter, men Femoen mener det er bra det kommer penger i det hele tatt.

– Dette har ikke vært noen selvfølge tidligere, sier hun.