Nationen har i de siste dagene omtalt regjeringens forslag til endring i
nødvergeretten.
Forslaget som skulle presisere retten til å forsvare folk og dyr mot rovdyr,
gjør det motsatte,
mener
utmarksnæring og jurister.
Forslaget innfører flere ulike vurderingstemaer, og gjør nødvergeretten
avhengig av rovdyrbestandene.
Svenske myndigheter har gått motsatt vei. I mai 2007 innførte den borgerlige
regjeringen en prøveordning i den såkalte jaktforordningens paragraf 28. To
år senere ble loven gjort permanent.
Regelen, som lar seg uttrykke langt enklere enn forslaget til nye
nødvergeregler på norsk side (se grafikk), gir dyreeiere økte muligheter til
å beskytte sine dyr mot rovdyrangrep, fastslo den svenske regjeringen i mai
i fjor.
Lik nødverge
Svenskene tar utgangspunkt i nødvergesituasjonen, og ser helt bort fra
bestandssituasjonen til det angripende rovdyret.
Svenskene skiller heller ikke mellom ulike typer husdyr, men gir samme
nødvergerett for alle, inkludert hund.
Som i det norske lovforslaget har også Sverige utvidet nødverge på inngjerdet
område. Men svenskene stiller ingen krav til gjerdetype eller -kvalitet,
slik det norske lovforslaget gjør. Det holder med et vanlig nettinggjerde
eller strømførende tråd.
Den svenske nødvergeretten er også mer liberal dersom rovdyret vender tilbake
til et område hvor det allerede ligger rovdyrdrepte dyr.
Ikke økt avskyting
Det norske miljøverndeparte-mentets frykt for at hundeeiere vil bruke hunden
som åte for ulv, er ubegrunnet, skal vi tro svenskene.
- Det fantes en frykt i Sverige for at ordningen skulle bli utnyttet. En slik
utvikling har vi ikke sett, sier Michael Schneider, konsulent tilknyttet
Naturvårdsverket.
En forskningsrapport fra Viltskadecenter konkluderte med at antallet
nødvergefellinger ikke økte gjennom to års prøveordning.
- Vi har heller ikke sett noen iøynefallende utvikling etter at loven ble
gjort permanent i fjor vår, sier Michael Schneider.
Påtalemyndighetens riksenhet for miljø- og arbeidsmiljøsaker har heller ingen
opplysninger som tyder på at det blir flere nødvergefellinger. Men, sier
sjefsåklagare Mats Palm:
- Signaler jeg får, sier at det er blitt mye vanskeligere, enn si umulig, å få
fellende dommer i de nødvergesakene som kommer. Sakene henlegges før de når
domstolen.
Ulven ikke truet
Allerede i 2006 vurderte Viltskadecenter i Grimsø i Sverige at nødvergerett
ved angrep på hund i Norge og Sverige maksimalt ville kunne gi to til fire
flere felte ulver årlig.
- Selv om alle som kan, får skyte ulv før, under eller etter angrep på hund,
blir ikke avskytingen så stor at den truer ulvestammen, konkluderte
forskerne. Bare i vinter ble 27 ulver felt lovlig under jakt i Sverige.
Den norske opposisjonen mer-ker seg at verken regjeringens nei til
hunde-nødverge eller koblingen til bestandsstørrelse lar seg begrunne i
svenske erfaringer.
- Vi har en handlingslammet regjering, sier Tord Lien (Frp). - Svenskene og
finnene har hatt politikere som forstår rovdyrspørsmå i større grad enn i
Norge. Det er egentlig underlig, når vi vet at svenskene er mye mer urbane
enn oss, sier Lien.
Hva mener du om forslaget til ny nødvergelov? Delta
i debatten her!
Publisert fredag 09.04.2010 kl. 11:40 (Sist endret fredag 09.04.2010 kl. 15:57)