Forslaget skulle presisere retten til å forsvare folk og dyr mot rovdyr, men gjør det motsatte, mener utmarksjurister og jegere.
Regjeringens forslag til utvidet nødverge ved «umiddelbar og betydelig fare for angrep» går ikke lenger enn dagens nødverge, mener kritikerne. Den åpner for nødverge når et angrep er «umiddelbart forestående».
Les også:
Komitéleder Erling Sande (Sp) i Stortingets energi- og miljøkomité har nå lovforslaget til behandling.
–Vi tar innover oss at det er tvil om hvorvidt ordlyden er en utvidelse av nødvergeparagrafen, sier Sande.
Men regjeringspartiet Sp vil trolig stemme for lovteksten likevel.
Les også:
– Det er viktig at vi formulerer merknader til hvordan nødverge kan skje. Stortinget kan sørge for at det ikke er tvil om hvorvidt flertallet tolker ordlyden i lovteksten. Vi må klart understreke at dette er en utvidelse av nødvergeretten, sier Sande.
– Det betyr at det er usannsynlig at selve lovteksten blir endret?
– Nå er denne saken under arbeid. Det som er viktig, er at dette skal tolkes som en utvidelse av nødvergeretten, sier Sande.
Han ønsker ikke å tilkjenne gi sin egen vurdering av forskjellen mellom «umiddelbar og betydelig» fare for angrep, og angrep som er «umiddelbart forestående».
– Intensjonen bak lovforslaget er at det skal gå mot en utvidelse og ikke en innstramming. Så må vi sikre at merknadene og loven samlet sett fører til en endring i rettssystemet.
– Lovteksten innfører flere bevistemaer, i strid med anbefalingene fra Økokrim.
- Er dette den presiseringen regjeringen lovet?
– Når det gjelder kravet til rovviltbestander, må de som nærmer seg nødvergesituasjoner, klare å ha så god informasjon om bestandssituasjonen at de slipper å tenke på dette underveis.
Høyesterettsadvokat Stein Erik Stinessen har følgende å si om Sps planer for nødvergeprosessen
– Dette holder ikke. Sande tar feil, lovteknisk sett.
– Dette handler om en straffebestemmelse. Om du ikke er i nødvergerett, begår du en straffbar handling når du feller store rovdyr. Grunnloven sier at ingen kan dømmes uten etter lov, sier Stinessen, som også er sekretær for Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS) .
– Domstolen må forholde seg til lovens ordlyd. Om en handling faller utenfor fritakene i loven, er det en straffbar handling, sier Stinessen.
– Det virker som om Sande ikke har klart for seg at det stilles spesielle krav til klarhet når det gjelder grensen mellom straff og straffrihet. Den kan ikke reguleres med en kommentar i Stortinget, sier Stinessen.
Han mener justisdepartementets lovavdeling burde vurdert forholdet.
– Når Sande mener loven er for uklar, må han endre lovteksten, sier advokaten.
USS har årsmøte til uka. Der vil utmarkskommunene gjenta kravet om nødvergerett på en setning.
– Vilt kan i dag avlives når det anses påkrevd for å fjerne aktuell og betydelig fare for personskade. Denne bestemmelsen kan utvides til også å gjelde ved fare for skade på dyr. Da får vi en presisert og liberalisert nødverge, sier Stinessen.
Bondelaget er skuffet over at Sp synes å akseptere lovteksten om nødverge.
– Jeg tviler på at domstolene vil ta hensyn til merknader fra Stortinget. Selve lovteksten sier jo ikke annet enn det som er gjeldende rett i dag, sier juridisk fagsjef Ole Jacob Helmen.
Tord Lien var miljøpolitisk talsmann for Fremskrittspartiet mellom 2005 og 2009. Da debatterte han jevnlig de kommende nødvergeendringene med regjeringspartiene.
– Regjeringens lovforslag er ingen liberalisering og ingen presisering. Å bruke 5 år på dette her, er den mest meningsløse tidsbruken jeg har sett, sier han.
Les også:
– Sp har skrytt av at de vant den interne debatten om nødverge på Soria Moria. Dersom det ferske lovforslaget er resultatet, ville jeg vært varsom med å feire, melder Lien.
– Nødverge skal beskytte byttedyr. Når regjeringen knytter nødverge til rovdyrforvaltning, er det jo rovdyrene som beskyttes.
Publisert onsdag 07.04.2010 kl. 20:44 (Sist endret onsdag 07.04.2010 kl. 20:50)
