– Vil vil presisere nødvergeretten for å klargjøre dyreeierens rett til å beskytte husdyr og hunder mot angrep, lovte regjeringen for snart 5 år siden.
Forslaget innfører isteden nye kriterier, og setter tre ulike krav til faresituasjonen: Hvilket rovdyr som angriper, hva slags dyr som angripes, og hvor angrepet skjer.
Virkelighetsfjernt og innebærer ingen liberalisering, mener utmarksjuristene, og får støtte fra dem som har forsøkt å vurdere nødvergeglene i felt.
John Nygård i Engerdal gjette sauene til stortingsrepresentant Ola T. Gløtvold da han 17. juni 2005 skjøt en bjørn som nærmet seg på innmarka.
Lagmannsretten slo to år senere fast at Nygård hadde vurdert situasjonen feil: Sauene som bjørnen beveget seg mot, var ikke under direkte angrep, og et angrep var heller ikke umiddelbart forestående.
– Slik tenkte jeg ikke en gang. Alt skjer veldig fort, du må beslutte umiddelbart, sier John Nygård.
Han mener det nye lovforslaget gjør nødvergevurderingen enda vanskeligere.
Gjeteren oppdaget bjørnen på vei mot sauene på innmarka. Etter en liten retrett fortsatte bjørnen ferden mot husdyrene.
– Det gikk kanskje 30 sekunder før jeg skjøt – men det er vanskelig å vurdere, sier Nygård.
– Hva tenkte du på?
– Jeg vurderte om jeg skulle rope og gi meg til kjenne. Men jeg visste at det lå død sau i området. Bjørnen ville trolig forsvart byttet mot meg, sier Nygård.
– Så tenkte jeg at jeg måtte beskytte sauene, og at jeg måtte skyte mens jeg hadde sjansen.
Myndighetene vurderte å gi skadefellingsløyve på bjørnen i Engerdal, som nettopp hadde drept sau i innhegningen.
– Det er lett å vurdere alternativene på sidelinja, som jurist eller ekspert. Reglene burde vært konkretisert: Om rovdyret er så og så nær byttedyrene, kan du skyte. Det ville vært mye lettere for gjetere og politi.
Les også:
– Regjeringen bryter løftet om å presisere nødvergen, sier jeger, bonde og fotograf Halvor Sveen i Engerdal.
Han er fortsatt siktet etter å ha skutt bjørn på vei mot sauene sine i fjor sommer. Etter å ha fjernet seg litt på grunn av en passerende bil, dukket bjørnen opp igjen på veien.
– Jeg hadde mellom 4 og 7 sekunder å vurdere på. Jeg rakk å tenke at jeg ikke kunne skyte bjørnen på veien, fordi bakgrunnen ikke var sikker, men at jeg måtte skyte når den gikk av veien.
Sveen er overbevist om at bjørnen var låst på sauen.
– Jeg har sett store rovdyr mellom 130 og 140 ganger. Om noen i Oslo skal fortelle meg at denne bjørnen ikke var farlig, skurrer det i hodet mitt.
Les også:
– Førsteinntrykket mitt er at det ikke blir noen stor forskjell, sier bjørnejeger Peder Lundemo i Lierne om regjeringens forslag.
Sammen med sauebonden Tore Leirfald ble Lundemo i november 2006 endelig dømt for å ha skutt den såkalte Arvasslibinna 10. juli 2003.
Jegerne oppdaget binna på 140 meters hold. Den beveget seg i stor fart på skrå og mot skytterne, som løsnet skudd på 91 og 84 meters hold. Nødverge, mente ting- og lagmannsretten, før Høyesterett satte frikjennelsene til side.
Les også:
– Å dra inn bestander i nødvergen er helt hinsides. Du kan telle nødvergefellingene i Norge på en hånd. De påvirker ikke bestandene i det hele tatt, sier Halvor Sveen.
– Ingen av dyrene vi snakker om, er globalt utryddingstruet. Da forstår jeg ikke hvorfor norske nødvergeregler skal knyttes opp mot nasjonale mål på bestander, sier John Nygård.
Bjørneskytterne Nationen har snakket med, peker på Sverige: Her kan rovdyr på innmark skytes før de angriper, bare det går et gjerde rundt innmarka.
– Noen friarealer må husdyrene ha, sier John Nygård.
