Siste sjanse for Galven-tispa

Det varsler Direktoratet for Naturforvaltning (DN) etter at den omstridte ulvetispa med finsk-russiske aner nå er plassert inne i ulvesonen.

Onsdag formiddag ble tispa lokalisert og fanget ved Grevlingberget i Grue. Mannskaper fra SNO fikk bedøvet tispa, som ble satt ut i Varaldskogen i Kongsvinger etter en luftetur i helikopter, melder Glomdalen.no.

–Det er blitt lettere å ta seg fram i skogen både for folk og ulv. Det er hovedårsaken til at flyttingen og merkingen lyktes, sier seniorrådgiver Knut Morten Vangen ved (DN).

Skytes hvis retur

Flyttingen skjedde etter at miljøvernminister Erik Solheim hadde gitt Statens Naturoppsyn frist til ut uka med å flytte ulven.

–Hvis det ikke lykkes, vil det bli gitt tillatelse til felling av denne ulven, sa Solheim til Nationen tirsdag.

–Vi kan ikke ha Galven-tispa gående inne i Stange og Løten i beitesesongen. Vi gjør nå et siste forsøk på å flytte den, sa statsråden.

Dersom ulven vender tilbake til beiteområdene, blir det felling, varsler DN.

–Gjentatte forsøk på flytting er neppe aktuelt. Da er alternativet nærliggende. Signalet fra statsråden er jo klart, og det følger vi, sier Knut Morten Vangen.

Det blir ikke nødvendigvis jakt umiddelbart dersom tispa vender tilbake, for:

–Når tispa nå er radiomerket, er det lettere å iverksette felling, selv uten sporsnø, påpeker Knut Morten Vangen.

Dyr å flytte

Onsdagens flytting skjedde etter at snøforholdene gjorde at ulven beveget seg mer og satt flere spor.

–Bakkemannskaper drev tispa ut i åpent lende hvor den kunne bedøves fra helikopter på 10 meters hold, sier seksjonssjef Kjartan Knutsen i Rovviltseksjonen i SNO.

Galven-tispa har vandret over store områder på vestsiden av Glomma siden sommeren 2009, da den gjorde stor skade på sau i området utenfor ulvesonen.

På oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) har SNO forsøkt å bedøve ulven, for å merke og flytte den lengre bort fra sauens beiteområder. Kostnadene med tispa er så langt passert 3 millioner kroner.

Galven-tispa er avkom etter en finsk-russisk innvandrer, og er vurdert som genetisk verdifull.