– Ingen nødverge-utvidelse

Forslaget til ny nødvergebestemmelse for rovdyr ble oversendt Stortinget fredag. I den nye nødvergebestemmelsen for utmark foreslår Miljøverndepartementet å åpne for nødvergefelling av store rovdyr når faren for at de skal angripe husdyr er «umiddelbar».

Les også:

Tror på sterkere nødvergerett

– Med dette senkes terskelen for felling, sammenlignet med dagens krav om «direkte angrep», melder Miljøverndepartementet.

– Feil. Dette er ingen liberalisering av nødvergeretten, men en presisering, sier en fortørnet Berit Hundåla, nestleder i Bondelaget.

– Dette skaper ingen jubel i sauefjøsene på Helgeland. Bondelaget kommer til å melde til regjeringen at dette er et altfor dårlig arbeid.

Ligner veldig

Bondelaget viser til høyesterettsdommen i den såkalte grisebinge-saken fra 2004. Her vurderte Høyesterett hvordan dagens nødverge-krav skal forstås. Retten fant at begrepet «under direkte angrep» også dekker tilfeller hvor direkte angrep «er umiddelbart forestående».

– Når departementet nå foreslår nødverge når det er umiddelbar fare for angrep, er det bare en videreføring av gjeldende rett. Også i dag er det nødvergerett når angrepet er umiddelbart forestående, sier juridisk fagsjef i Norges Bondelag, Ole Jacob Helmen.

Verken Bondelaget eller andre interesser har kunnet vurdere ordlyden tidligere. I det opprinnelige lovforslaget som departementet sendte på høring var kravet til nødverge «aktuell» fare for angrep. Dette, stadfester departementet, er et noe mildere krav enn hva «umiddelbar» er.

Må forsøke varselskudd

I lovforslaget åpnes det for nye rettsrunder med finjuridisk fortolkning av hektiske sekunder bak børsa i skogen.

Regjeringen foreslo opprinnelig å kreve at det måtte være umulig å avverge faren på annen rimelig måte enn ved å skyte rovdyret. I lovforslaget til Stortinget heter det at felling «må anses påkrevet». Det, har Høyesterett tidligere sagt, betyr at det «ikkje må vere andre og mindre vidtgåande alternativ enn felling som kan nyttast». I praksis kan dette bety at det ikke må være tid til å skyte varselskudd.

– Pirker i nødvergen

Sverige innførte nødvergerett for hund i fjor, etter to års forsøk. På norsk side vurderer regjeringen nødverge for hund på femte året, uten at noen konklusjon er varslet.

Norges jeger- og fiskerforbund (NJFF) er lei av å vente på at regjeringen skal finne ut hva som er skjedd i Sverige.

Les også:

Venter på nødvergerett

Miljøverndepartementet har tidligere ment at det er betydelig risiko for at norske jegere bruker bikkja som åte for å kunne skyte ulv. Forsøkenemed hundenødverge i Sverige ga seks felte ulver, en felt bjørn, ingen negativ påvirkning på stammen og ingen rettssaker om misbruk.

– Nødverge på hund påvirker ikke stammene negativt, fastslo svenske myndigheter da forsøksordningen ble permanent i fjor.

Regjeringen bare pirker i nødvergeretten for norske jegere. Direkte angrep på hund må hjemle nødverge. Vi vil jobbe for å få dette inn i stortingsmeldingen om rovdyr i år.

Høns: Ingen endring

Høyesterett har tidligere tolket loven slik at gris og fjørfe omfattes av nødvergebestemmelsene. Regjeringen foreslår å ta gris inn i den utvidede nødvergeretten, men ikke fjørfe.

– Interesseavveiningen blir for skjev. Å innlemme fjørfe kan føre til at en naturfaglig verdifull binne felles for å verne en høne, heter det i lovfremlegget. Høner kan dermed kun forsvares med børsa når de er under angrep, eller angrep er umiddelbart forestående.



Publisert mandag 22.02.2010 kl. 20:22