Nye regnemåter kan øke rovdyrerstatning

Det er begrepet normaltapsprosent som har vært stridens tema. Sivilombudsmannen gir nå beitebrukerne rett til å bruke normaltapsprosenten for beitedyr i år det ikke har vært rovdyr.

Beitebrukere må tåle at staten regner normaltap ut fra hele besetningen, også dyrene som går på innmarksbeite, mener SO. Det betyr færre erstattede dyr.

Men siden bøndene nå kan dokumentere egne normaltap fra de senere år, betyr det at lave tap på innmark vil vri normaltapsprosenten ned og i neste omgang erstatningene opp.

Dagens generelle normaltapsprosenter stammer nemlig fra 70- og 80-tallet, da innmarksbeite var svært sjelden. I dag går en stor del av beitedyrene i rovviltområder på innmark om sommeren.

– Prosentvis er normaltapet på innmark lavere enn i utmark. Det er en fordel for søkerne at også dyr på innmark tas med ved beregningen av normaltapsprosent, skriver Sivilombudsmannen.

Etter halvannet års prosess har Sivilombudsmannen likevel funnet at sauebonden Bjørn Pettersen i Levanger må finne seg i å få erstattet bare ni av 18 lam sommeren 2006.

Hans normale tap på utmarksbeite var 0,5 prosent for sau og tre prosent for lam. Forvaltningen avviste dokumentasjonen som for tynn, og brukte isteden tre og fem prosent som normaltapsprosent.

Norges Bondelag klaget forholdet inn for Sivilombudsmannen i juli 2008, og Sivilombudsmannen er enig i at Pettersens dokumentasjon på egne normaltap ikke holder.

Men samtidig kom altså Sivilombudsmann Arne Fliflet med en påpekning som åpner for at norske bønder kan få flere dyr erstattet.

DN uttalte i Nationen før jul at sauebønder ikke kan beregne egen normaltapsprosent fra år med rovdyrskade.

– Normaltapsprosenten skal beregnes ut fra tapstallene i en periode hvor det ikke var rovvilt i det aktuelle området, sa seniorrådgiver Knut Morten Vangen i DN. Det betyr i de fleste rovdyrområdene at bøndene må tilbake til 70- og 80-tallets besetningsdata.

Dette underkjennes nå av Sivilombudsmannen.

– Retten til å legge fram dokumentasjon på normaltap gjelder uansett om det er rovdyr i området eller ikke, skriver SO.

Dermed vil bønder med lave totale tapstall og god oversikt over de åtte til ti siste årene kunne kreve erstatning for flere dyr når rovdyrene slår til.

– I prinsippet er dette ukomplisert for oss, sier seksjonssjef Terje Bø i DN.

– Det generelle prinsippet om å bruke historiske tall fra organisert beitebruk i hele områder vil ligge fast. Men det finnes jo en rett til å få beregnet tap ut fra individuelle forhold.

– Bø peker på at tapene i så fall må dokumenteres på individnivå, men:

– Med dagens teknologi er jo dette mulig.

– Prosentvis er normaltapet på innmark lavere enn i utmark. Det er en fordel for søkerne at også dyr på innmark tas med ved beregningen av normaltapsprosent, skriver Sivilombudsmannen.

Fylkesleder Jon Trøite i Norges Bondelag er glad for Sivilombudsmannens påpekning.

Sivilombudsmannen kritiserer forvaltningen for å ha gitt Bjørn Pettersen for dårlig begrunnelse for erstatningskuttene hans.

– Når det som i denne saken avdekkes feil og unøyaktigheter i begrunnelsen, svekker det tilliten til forvaltningen og gjør det vanskeligere å forstå og akseptere sakens resultat, skriver Sivilombudsmannen.

– Men vi lurer på hva slags dokumentasjon som kreves, når Bjørn Pettersens dokumentasjon ikke holdt, sier Trøite.

Det gjør også Pettersen.

– Jeg dokumenterte jo lavere normaltap for tre år siden, men det holdt altså ikke, sier Pettersen. Også sist sommer holdt han en tredel av sauene sine på innmarksbeite.

– Om jeg hadde sendt alle kopplammene til skogs, ville tapene økt, og jeg ville fått erstattet hele økningen. Det er ikke til å begripe.



Publisert fredag 08.01.2010 kl. 01:00 (sist endret fredag 08.01.2010 kl. 01:00)