Seksjonssjef i Naturvårdsverket, Per Risberg, viser til at den svenske Riksdagen nylig har åpnet for at det skal importeres inntil 20 finsk-russiske ulver til Midt-Sverige de neste fem årene.
– Med en slik flytting av ulver fra øst kan vi fryse den svenske ulvestammen på 210 dyr, åpne for ulvejakt og samtidig forbedre den skandinaviske ulvestammens genetiske status, opplyser Risberg til Nationen.
Les også:
Det svensk/norske forskningsprogrammet Skandulv skal nå vurdere hvordan utsetting av ulver kan skje mest mulig hensiktsmessig.
– De siste 30 åra har kun fire finsk-russiske individer tatt seg ned til sør i Skandinavia og fått valper, påpeker Risberg.
Først fra Nord-Sverige
Leder av Skandulv, Olof Liberg, opplyser til Nationen at den første flyttingen av finsk-russisk ulv fra nord til Midt-Sverige kan skje allerede i 2010.
– Siden april har vi hatt en radiomerka innvandret ulv i Norbotten som vi umiddelbart kunne flyttet ned til Midt-Sverige. Samene har lenge hatt problem med denne ulven, som sikkert kunne gjort bedre nytte lenger sør i Sverige, sier Liberg.
Han er også professor i viltøkologi og forsker ved det Sveriges Lantbruksuniversitet.
– Nylig har denne ulven imidlertid trukket seg tilbake til Finland, og er nå, i følge Liberg, på vei rett østover mot Russland.
Les også:
– Så nå må vi vente til en ny ulv fra Finland eller Russland vandrer inn i Nord-Sverige, sier Liberg.
En halv million per ulv
Lykkes ikke svenskene med å fange opp nok ulver som selv vandrer inn i Sverige fra Finland eller Russland, blir neste steg å fange inn ulv fra Finland eller Baltikum.
– Dette er imidlertid mye mer kontroversielt, på grunn av større byråkratiske og medisinske spørsmål rundt sykdommer og andre konsekvenser, sier Liberg, som antar import av ulv fra Finland eller Baltikum vil koste minimum en halv million kroner per individ.
Prislappen ved flytting fra Nord-Sverige er noe lavere.
Sterke signaler
– Er ikke de nye finsk-russiske ulveynglingene både i Kynna i Norge og Galven i Sverige tilstrekkelig for å stoppe innavlen?
– Innavlsproblematikken er løst temporært. Den dagen innavl får alvorlige konsekvenser er, med de fire nye ynglingene i Norge/Sverige, flyttet 30 til 50 år fram i tid. Men signalene fra Riksdagen er så kraftige at det nok må flyttes noen ulver i løpet av ett til to år, sier Liberg.
Norsk skepsis
Professor Petter Wabakken ved Høgskolen i Hedmarks avdeling på Evenstad er skeptisk til en slik utsetting av ulv.
– Vi har de siste årene fått et økende antall ulver inn i Sverige og Norge nordøstfra. Dette har sikkert sammenheng med at ulvestammen i Sverige er femdoblet på 11 år og antallet ulveflokker i Finland har vokst fra 8 til 40 på 10 år, opplyser Wabakken, som også er forsker i Skandulv.
Dette betyr igjen mange overskuddsulver og flere dyr på vandring, og Wabakken viser til at sist vinter var det mellom fire og seks ulike finsk-russiske ulver i Skandinavia sør for Finnmark.
Les også:
Med fire finsk/russiske ynglinger i Norge og Sverige på to år mener Wabakken flytting av ulv godt kan vente noen år.
– En ganske sterk faktor for de som er skeptisk til ulv, er viss den skulle være satt ut eller flytta, påpeker ulveforskeren.
Wabakken mener det er større aksept hvis dyra vandrer inn og kommer hit naturlig – enn hvis det manipuleres.
– Sett i lys av dette kan vi risikere mer illegal jakt ved utsetting av ulv i Sverige, frykter Wabakken.
Han viser til at den svenske regjeringen ønsker primært å flytte ulv for å kunne åpne for ulvejakt.
– En slik jakt er det imidlertid vanskelig å få aksept for i EU uten at de gjør noe med innavlsproblematikken, sier Wabakken.
