Arbeidet til blant andre jerveforsker Arild Landa er dårlig lesning for saueinteressene.

NINA-rapport 434, «Jerv i en skiftende verden», beskriver hvordan statens ekstraordinære uttak av jerv virker mot sin hensikt.

Rapporten bygger på flere års forskning på jerv i beltet mellom Trysil via Østerdalen, Dovrefjell og til Møre og Romsdal.

Øker skadeomfanget

Forskerne fant ikke uventet at yngling av jerv øker skadeomfanget. Mer overraskende var sammenhengen mellom skadefelling av jerv og skader:

«Vi fant at høye tapsrater også kunne være påvirket av at voksne hunnjerver var fjernet den foregående vinteren», skriver de 4 forskerne bak rapporten.

Siden 15. februar har Statens Naturoppsyn tatt ut 7 jerver ekstraordinært – nettopp i områder med mye saueskade. 6 av de felte dyrene (Åfjord, Tana, Nesseby, Porsanger, Nordreisa og Overhalla) er voksne hunndyr.

– Vil lese rapporten

Forskerne mener at forklaringne kan ligge i at uttak av stedegne hunnjerver forårsaker en midlertidig ustabilitet i området, med etablering av jerv i nabolaget, eller tilførsel av nye individer inn i området.

Les også: Skal felle 14 ekstra-jerv

– Hullet i den sosiale ordenen kan lede til økt jervetetthet lokalt. Jerv kan trekke over store avstander, og potensialet for reetablering av revir der hvor en annen jerv er fjernet, er høyt, heter det i rapporten.

Beitenæringen har tidligere bedt om at statens skadeforebygging etter lisensjaktas utløp skjer ved å fylle kvoten, ikke bare skyte litt jerv her og litt der.

– Vil dere nå endre strategi, seksjonssjef Terje Bø i DN?

– Skal jerv felles, må det skje der hvor du har skade. Alternativet er ikke tilstede, sier Bø.

– Forskerne finner økte sauetap der dere har skutt jerv. Er ikke det grunn til å endre avskytingen?

– Vi må få tid til å se på rapporten. I mellomtiden vil enkeltdyr vil bli tatt ut etter en vurdering av lisensjaktresultatet, men primært skadefellingsbehovet i området.

– Tynne ut bestanden

Åsmund Ystad, daglig leder i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk, mener Bø har et åpenbart alternativ.

– Om det er sånn at ethvert felt rovdyr erstattes tvert, hvor kommer de fra, alle sammen? De kommer fra en altfor stor stamme, sier Ystad.

– Den eneste måten å drive skadeforebyggende uttak på, er å tynne ut bestanden. Forvaltningsområdene må bli større, og bestandene tallmessig lavere. Det NINA har funnet, viser at det må skytes flere jerver, ikke færre, sier Ystad.

DN vil også iverksette hiuttak av tisper med unger i vår, men seksjonssjef Terje Bø kan ikke si noe om omfanget ennå.

Ulv fôrer jerv

Jerv i ulvenære områder blir snillere med rein og småvilt enn jerv uten ulv i nærheten. Isteden tar jerven jevnlige avstikkere ned i ulvereviret – og spiser elg.

Dietten til jervene ved ulverevir besto av 76 prosent elg og 18 prosent reinsdyr. Uten ulv i nærheten spiser jerven like mye reinsdyr som elg.

Snøsporing fra Hedmark viser at jerven går ned i ulveområder for å spise gamle elgåtsler gjennom vinteren.

– Reetableringen av ulv gjennom 90-tallet kan derfor ha bidratt til at også jerven dukket opp få år senere, heter det i rapporten.

Selv om jerven synes å være avhengig av ulv for å få tilgang på kadavre om vinteren, bruker ikke jerven ulvespor for å finne åtsler, og holder seg unna ulven. Når jerven går på ulveåtsler, er disse oftest over 14 dager gamle.

– Gjennom å bruke høyere terrreng og bare gå på eldre kadavre reduseres risikoen for konfrontasjon med ulv, skriver forskerne.

Se flere jervefunn i NINA-rapporten på www.nina.no.