Hedmark får mest av rovdyrpotten

Onsdag kom det 40 millioner nye kroner på bordet til forebyggende og konfliktdempende tiltak. Hver tredje krone skal gå til Hedmark.

Les også: Slik skal sauene reddes

–Hedmark kan forvente 10 til 15 millioner kroner av potten, lover landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen.

I 2009 vil Fylkesmannen i Hedmark sitte på ca 22 millioner kroner til forebyggingstiltak. Forvaltningsjobben blir enkel. Potten er nemlig 5 millioner kroner større enn bøndene i fylket ba om i fjor.

Overrepresentert

Tall fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) og fylkesmennene i rovdyrland viser at det slett ikke er i Hedmark (rovviltregion 5) at pengemangelen er størst.

Totalt søkte hedmarkingene om rundt 17,2 millioner kroner i fjor, sier rovviltkonsulent Kristine Schneede. Fylkesmannen utbetalte 9,3 av dem.

Fordelt på gjennomsnittlig sauetap per år bruker staten dermed 1261 kroner i forebygging per død sau.

Les også: Rekordhøye tapstall i fjor

I Nord-Trøndelag er situasjonen en helt annen. Her søkte bøndene om tiltaksstøtte for 14 millioner. Bare 4,5 millioner var i potten. Det gir 876 kroner per død sau.

–Jeg får stadig reaksjoner fra saueholdet om det ulike støttenivået i ulike deler av landet, sier Lars Bendik Austmo, rovviltforvalter hos Fylkesmannen.

Lederen for Rovviltnemnda i region 6 (Trøndelag og Møre og Romsdal) gleder seg over 40 nye millioner til forebygging.

Les også: Bondelaget gleder seg over regjeringens rovdyr-grep

Men Toril Melheim Strand forstår ikke at Hedmark igjen får mest.

–Det er vi som har de største rovdyrproblemene og størst pengemangel. Regjeringen må se på fordelingen av pengene. Om Hedmark rykker enda mer fra, blir det bråk.

Økt pågang

Mens Fylkesmannen i Hedmark anslår årets søknadsbunke til å være om lag like stor som i fjor, meldes det om økt pågang i Nord-Trøndelag og i Møre og Romsdal.

Regjeringen har understreket at gjerdehold skal prioriteres når de nye 40 millionene skal deles ut.

–Vi har to store, ferske gjerdeprosjekter i Trysil og Grue. Det kan være greit å skaffe erfaringer derfra først, sier Kristine Schneede i Hedmark.

–Flere søker om rovdyrsikkert gjerde, og det vil vi prioritere, sier Lars Bendik Austmo i Nord-Trøndelag.

Lite til Oppland

I rovviltregion 3, Oppland, bruker staten bare 508 kroner per død sau til forebygging, 40 prosent av pengebruken i Hedmark.

–Slik har det alltid vært, sier rådgiver Harald Klæbo hos Fylkesmannen i Oppland.

–Hedmark har mer ulv og bjørn. De artene skaper mer voldsomme, synlige skader. Jerv og gaupe tar flere sauer totalt sett, men de er oppe på fjellet eller inne i skogen.

Bøndene søkte om 2,8 millioner kroner i fjor, mens potten var på 2,7 millioner. Klæbo er ikke i tvil om at det kan treffes flere tiltak.

–Både vi, kommunene og næringen må i dialog for å finne flere prosjekter, sier Harald Klæbo.

–Ulike problemstillinger

Det er Direktoratet for Naturforvaltning som fordeler forebyggingsmidlene mellom regionene.

–Du har ulike problemstillinger, sier seniorrådgiver Morten Kjørstad om tallspriket.

–I Hedmark har vi hatt tunge tiltak, for eksempel flytting til annet beite. Og bare Hedmark har ulv. Den er spesiell. Sauen er ikke mer verd i Hedmark enn i Oppland.

–Men dere bruker to og en halv gang så mye penger på å forebygge en død sau i Hedmark som i Oppland?

–Virkemiddelbruken må styres til de største utfordringene. Det åpner for en viss bevegelse, sier Morten Kjørstad.

–Treffer man utfordringene dersom Hedmark får 5 millioner mer enn det søkes om, mens andre fylker mangler 10 millioner?

–Man ønsker som sagt å styre pengene dit det er best resultat. Vi har også tidligere flyttet penger underveis i perioden der det har vært behov for det, sier Kjørstad.

Landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen har ikke hatt tid til å kommentere regjeringens pengebruk.

.I en dokumentar på NRK tirsdag ble det hevdet at sauebøndene tjener mer på at dyra blir tatt av rovdyr enn at de sendes på slakt.