Lokker flere jerver i fella

- Seks nye søknader er godkjent i år, mens flere gamle båser vil komme til. I januar vil vi ha 15 båser oppe, sier rådgiver Lars Bendik Austmo hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.

- Det er flere båser enn åteplasser for vanlig jervejakt i fylket, sier Austmo.

Les også: Slik jakter du jerv med bås

I tillegg til de 15 båsene, har Fylkesmannen selv kjøpt inn tre båser som skal settes inn i særlige problemområder for beitenæringen.

Travel båssnekker

- Fylkesmannen i Møre og Romsdal bestilte nettopp fire båser. Vi sager på harde livet, sier båssnekker Svein Helge Hammer på Høylandet.

Les også: Tapsrekord i Møre og Romsdal

Han vil ha solgt 15 feller til 5000 kroner stykket når året er omme. Båsene er godkjent av Fylkesmannen til bruk på jerv.

- Den vanlige kunden er pensjonistgårdbruker eller pensjonistjeger, sier Hammer.

Han har levert to båser til et beitelag i Rindal, og forrige helga holdt beitenæringen på Oppdal kurs i jakt og fangst av jerv.

- Fin utvikling

Også i Troms blir det rundt 15 åpne båser i år.

- 10 er åpne nå, mens fem gamle båser vil komme til, sier rådgiver Therese Sigurdsen hos Fylkesmannen.

- Utviklingen er positiv. For to år siden hadde vi bare tre båser.

Nord-Tromsprosjektet, i regi av Fylkesmannen og kommunene, informerer om båsfangst, og har også fått laget en del båser, og inngått avtaler med brukere av båsene.

- Hos oss er det mest beitebrukere, og noen i reindriftsnæringen, som har båser.

I Troms krever Fylkesmannen at brukerne fører tilsynslogg, og rapporterer jerveobservasjoner, andre dyr som går i fella, type åte og annen info rundt båsen.

Båsene er enda viktigere enn antallet tilsier. Mens en åteplass for vanlig geværjakt er ubemannet store deler av tiden, er båsfella aktiv hele døgnet, bortsett fra de to korte besøkene som må gjøres hver dag.

- Vi ser flere og flere båser i bruk, sier rådgiver Morten Kjørstad i Direktoratet for naturforvaltning (DN).

Direktoratet for naturforvaltning positiv


Økningen kommer til tross for at staten krever to ganger daglig sjekk av båsen - og det uten bruk av motor i utmark.

- Båsene må ikke være midt på vidda for å ta jerv. Jerven beveger seg enormt, og før eller senere dukker den opp nær folk. En bås kan være effektiv også rett borti skogen, sier Morten Kjørstad.

DN ser positivt på økt effektivitet i jervejakta, også med hjelp av bås.

- Det er en godkjent metode, konstaterer Kjørstad.

Lavere båsterskel

Lars Bendik Austmo forklarer den lokale veksten med gode erfaringer i fylket.

Erland Sende på Stormoen har fanget fire jerv i den samme fella: To for to år siden, to for fire år siden.

- Det har fått opp øynene hos mange. I tillegg er det lettere å bli båsjeger når man kan kjøpe forhåndsgodkjente feller, sier Austmo.

Det ble påvist 51 ynglinger av jerv i år. Dette er seks ynglingar færre enn i fjor, og 11 færre enn i 2005. Stortingets mål for jerv er 39 årlige ynglinger.

Av årets lisensjaktkvote på 94 dyr, er det hittil skutt 10 dyr. Jakta varer fram til 15. februar.



Publisert onsdag 12.12.2007 kl. 10:48 (Sist endret torsdag 13.12.2007 kl. 13:37)