Opplysningene om bjørneangrep de siste 12 årene kommer fram i en ny rapport som biolog og rovdyrforsker Glenn Mattsing ved Rovdjusenteret De 5 Stora i Järvsjø i Sverige presenterer på seminaret «Rädsla för stora rovdjur» i Stockholm i morgen.
Kraftig vekst
I perioden 1975 til 1995 var det i Norge og Sverige i gjennomsnitt 0,35 bjørneangrep per år som skadet mennesker. Ifølge Mattsling har bjørneangrepene siden vokst kraftig:
– I årene fra 1995 har bjørnens skadeangrep på mennesker økt til i snitt 1,5 per år, opplyser Mattsing til Nationen. Det betyr en økning i bjørneangrep som skader mennesker på godt over 300 prosent de siste 12 årene.
Se video fra bjørneangrep der to svenske jegere kjemper for livet i møtet med bjørn
Mattsing har intervjuet alle som er skadet av bjørn i Sverige siden 1995.
De siste 12 årene er 15 personer skadet og to drept av bjørn i Sverige. I samme periode er to personer skadet av bjørn i Norge, der det siste angrepet skjedde i Lierne i 2005.
90 prosent er jegere
Mattsing slår fast at samtlige skadetilfeller i perioden 1995 til 2007 har vært angrep på menn som går alene i skogen. Bare bjørneangrepet forrige helg i Härjedalen bryter med dette mønsteret, da ble to jegere som gikk sammen angrepet av bjørn.
Forskerresultatene viser videre at risikoen for at et bjørneangrep skal finne sted øker om følgende faktorer er innbladet: Nærvær av hund, bjørn ved hiet, binne med unger, skadeskyting og møte med bjørn ved kadaver.
I 75 prosent av tilfellene i Sverige og Norge har ofrene hatt med seg hund i skogen.
Les også: Bjørnen på veg ut av rødlista
I fem tilfeller siden 1995 har bjørnen blitt overrasket ved hiet, i tre tilfeller har det dreid seg om bjørnebinne med unger. Tre bjørner har vært skadeskutt og i ett tilfelle gikk bjørnen til skadeangrep da den ble overrasket ved et kadaver.
I 90 prosent av tilfellene er det jegere som er skadet av bjørn.
– I de fleste tilfellene jeg har undersøkt har flere av disse faktorene samvirket og forverret situasjonen. Den faktoren som ble funnet i de fleste tilfellene var nærvær av hund, påpeker Mattsing.
Fire drept på 100 år
NINA-forsker Scott M. Brainerd opplyser til Nationen at fire personer i Skandinavia er drept av bjørn på litt over hundre år: * I 1902 ble en person drept av en skadet bjørn.
- En person ble drept av bjørn i Jokkmokk i 2004.
- Og nå i høst ble en 61-åring revet til døde av en bjørn ved fritidshuset sitt Välsjøbyn på grensa til Lierne.
114 møter uten skader
Brainerd framholder at i 114 møter med bjørner de siste årene opplevde NINAs forskere ingen fullførte angrep, og i bare 4 prosent av disse møtene utførte bjørnen skinnangrep mot mennesker.
– Den skandinaviske brunbjørnen er vanligvis langt fredeligere enn brunbjørnen i Sibir og bjørnen i Nord-Amerika. I sesonger med lite bær vil ofte bjørnen bli mer urolig og irritabel og vente med å gå i hi. I Sibir er det også eksempler på at når den viktige føden, frø fra sembrafuru, uteblir og bjørnene sulter, blir det flere bjørneangrep, sier Brainerd.
Konfliktdempende tiltak
Både Mattsing og Brainerd slår fast at voksende bjørnestammer og klimaendringer på sikt kan endre bjørnens atferd en god del.
– For å hindre problemer mellom mennesker og bjørn bør man fjerne alt av matrester og avfall som kan lokke til seg bjørn. Bjørnen har en utrolig god luktesans, og det er ofte sultne ungbjørner som oppsøker boligområder på jakt etter mat, slår de to bjørneforskerne fast.
Publisert mandag 22.10.2007 kl. 09:15 (sist endret mandag 22.10.2007 kl. 09:15)
