– Med de nye rovviltnemndene vil vi delegere viktige beslutninger om felling av rovvilt og forebyggende og konfliktdempende virkemidler til et regionalt organ. Rovviltnemndene skal samarbeide med kommuner, organisasjoner, lokalsamfunn og andre berørte parter i sin region, sier Hareide.
Fastsette kvoter
Hver rovviltnemnd består av fem politikere som er foreslått av fylkeskommunene og for noen av regionene også av Sametinget.Rovviltnemndene får ansvaret for å fastsette kvoter for betinget felling, kvoter for lisensjakt og kvoter for gaupejakt innenfor rammen av nasjonale bestandsmål og gjeldende lover og regelverk. Disse bestandsmålene, som er bestemt av Stortinget, skal sikre at Norge samlet tar sitt nasjonale og internasjonale ansvar for at rovviltartene ikke utryddes. Nemndene skal også utarbeide regionale forvaltningsplaner for rovvilt, og ha ansvar for å prioritere midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak i regionen.
Gisler
Merete Furuberget (Sp) er nyvalgt representant i rovviltnemnda for Hedmark. Hun er enig med Hareide i at det kan være en fordel at beslutningene om rovvilt tas nærmere dem det gjelder. Men om det er én fordel, følger mange ulemper med.– Rammene for rovviltpolitikken blir likevel lagt sentralt, så makten og handlingsrommet vi blir gitt er uansett lite. Her i Hedmark, med store problemer knyttet til ulv, har vi som sitter i den nye nemnda gjøre lite med selve problemet. Vi blir sittende som et gissel for de sentrale myndighetenes og politikernes beslutninger, og blir samtidig en buffer for irritasjonen og aggresjonen fra vanlige folk som sliter med rovdyra, sier Furuberg.
Vil endre politikken
Hun har likevel ønsket seg en plass i nemnda.– Det er klart at en slik nemnd blir viktig lokalt, og at det man gjennom den kan oppnå noe. Men jeg har ikke gitt opp kampen for å få en helt annen rovdyrpolitikk og -forvaltning. Dette blir en ny arena å jobbe for det samme målet, sier Furuberg.
Publisert mandag 13.12.2004 kl. 08:05
