Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nå starter jakten på Årets lokalmatgründer 2017

Bonde og hotelleier Olav Lie-Nilsen ble Årets lokalmatgründer 2016. Nå oppfordrer han andre gründere til melde seg på årets kåring. – Det er gull verdt, sier han.

Matformidler: Olav Lie-Nilsen er hotelleier og bonde, og ble kåret til Årets lokalmatgründer i fjor. – Det var gull verdt, sier han. Nå oppfordrer han andre til å melde seg på årets kåring. Foto: Siri Juell Rasmussen

– Denne prisen har vært gull verdt. Den han bidratt til at jeg har fått spredt historien om hotellet, gården, og deg jeg driver med til veldig mange, sier Olav Lie-Nilsen som vant «Årets lokalmatgründer» i fjor.

Også i år skal Nationen, organisasjonen Hanen og Norgesgruppen kåre årets lokalmatgründer. Nå er vi på jakt etter de nye lokalmatkonseptene og ikke minst de smarte hodene bak.

Årets lokalmatgründer

Kåring som skal finne landets beste lokalmatentreprenør(er).

Omfatter både tjenester og produkter: råvarer, foredlede produkter, servering, salg gjennom gårdsbutikk, nettbutikk osv.

Kommersiell suksess og nyskaping blir vektlagt.

Seks finalister skal plukket ut.

De seks blir presentert i Nationen gjennom sommeren.

Du må stemme på din favoritt.

Vinneren blir kjent under Matstreif i Oslo i september.

Hanen, Norgesgruppen og Nationen står bak kåringen.

Har du forslag?

Gå til hanen.no/lokalmatgrunder. Fyll ut skjemaet, og send.

Dele i sosiale medier? Bruk #lokalmat

Har du forslag til hvem som bør være med å kjempe om tittelen, kan gå inn på Hanens nettsider og komme med ditt forslag innen 31. mai.

– Gull verdt

Det er entreprenørskapet, og den gode forretningsmodellen som er den røde tråden i konkurransen. «Årets lokalmatgründer» handler nemlig ikke først og fremst om råvarer og matprodukter, men om det gode konseptet, den nye tanken, og muligheten for innovasjon.

Olav Lie Nilsen har drevet Thorbjørnrud hotell på Jevnaker siden 2008. Noen kilometer unna, driver han også det restaurerte småbruket Øvre Kjekshus.

– Hotellet trengte en gård. Jeg endte opp med denne idylliske, men havarerte gården oppi lia her på Gran, sier han.

Han satte i stand den nedslitte gården til å bli et mønsterbruk, som i dag forsyner hotellet med kjøtt og melkeprodukter. På Øvre Kjekshus har bonden kyr, sau, og gris, som blir til kjøttmiddager, pålegg, ost og melkeprodukter til hotellets gjester.

– Gården er hotellets spiskammer.

Vårens vakreste

– Jeg er ambassadør for reiselivet, men også for landbruket, sier han.

Det siste året har mange fra både inn- og utland vært innom gården for å se og lære.

– Det er kjempemorsomt å få vise fram levende gårdsdrift, og å få mulighet til å fortelle historien rundt virksomheten, sier han.

I dag viser han gjerne fram sauefjøset, der lamminga er i full gang.

Hotellbonde: Akkurat nå består både natt og dag av nyfødte lam. De skilles fra mor etter bare noen dager. Sauemelka blir til blåmuggost.

– I natt ble det lite søvn, men enormt mange lam, sier han.

Det betyr mer sauemelk til hotellets ysteri.

– Vi melker sauene våre. Sauemelka blir til blåmuggosten Blå Sau, mens kumelka blir til Blå ku, forteller han.

Å lage blåmuggost er en krevende øvelse, som krever nøye oppfølging og våkent øye. Olav Lie-Nilsen beskriver det slik:

– Blåmuggosten er som Petter Northug. Den må passes godt på, for den blir fort fornærmet.

Bassengost

Da hotellbonden begynte å produsere sine egen ost, hentet han fagfolk fra Sveits, og byttet ut klorvann med løype melk. Han gjorde hotellbassenget om til ysteri, og er blitt viden kjent for å ha skapt begrepet «bassengost». Det er en historie som har slått an langt utenfor hotellets vegger.

Les også: Hotellet med egen bonde og gård

– Historiefortellingen er blitt veldig viktig ingrediens i lokalmaten. Men historien må være troverdig, understreker han.

– Det fine med å være bonde, er at jeg forteller historien fra virkeligheten. Det er en sann historie fra fjøset, åkeren og fra hotellet, som jeg lever i hver dag. Det vil folk ha, sier han.

Spiskammer: På Øvre Kjekshus gård har han sau, gris og storfe, som blir til mat han serverer gjestene sine på Thorbjørnrud hotell.

God og fornuftig bruk av lokale ressurser er viktig fir en ildsjel og nytenker som Olav-Lie Nilsen.

– Når lokalt produsert mat gir positive ringvirkninger i lokalmiljøet, kanskje i form av nye arbeidsplasser, eller ved at beiteressurser blir utnyttet på en god måte, blir lokalt produsert mat enda mer verdifull, sier han.

Lys i husa

Det jobber han hver dag med å få forbrukeren til å forstå.

Blåmuggosten er som Petter Northug: Den må passes godt på, for den blir fort fornærmet.

Olav Lie-Nilsen, gründer
Annonse

– Å jobbe med lokalmat er en måte å oppdra forbrukeren på. De lærer at ved å kjøpe en dyr ost, laget å et lokalt, lite ysteri, gir de mulighet til lokal verdiskaping. Det gir lys i husa.

Matformidler: Mange kommer til gårds for å se og høre hva han driver med. Verten serverer gjerne hjemmebakt brød, fårepølse laget på lam fra gården og blåmuggosten Blå Sau, laget på sauemelk.

Også bransjen bør være bevisst på hvordan de bruker pengene sine, syns han.

– Nå jeg sender mine ansatte å kurs, spiser de ikke på restauranter med importert øl og kjøtt. Ikke fordi kua fra Jevnaker smaker så mye bedre enn kua fra Frankrike, men fordi det er selvsagt at vi velger det lokale, sier han.

Lokalmat skal dessuten helst spises lokalt, der den lages.

– Det er også der verdiskapingen skjer. Å reise til Oslo og spise trøndersodd blir helt feil.

Matformidler

Olav Lie-Nilsen har studert etnologi, har utdannelse innen hotell og turismeledelse i Sveits, og har etter hvert fått mange års hotellbakgrunn.

Han har alltid vært interessert i bondeyrket, bærekraftig matproduksjon og mat som kulturbærer. Å drive med kombinasjonen matproduksjon og servering falt seg helt naturlig.

– Å produsere mat er noe av det mest verdifulle det går an å gjøre. Å drive en gård og skape mat av ressursene der, gjør noe med respekten for maten, sier han.

Han bruker mye tid på gården, men også som matformidler i møte med hotellets gjester. Han har selv studert matkultur og etnologi, og vil gjerne drive enda mer med formidling av mat- og matkultur. Nå jobber han med å få i gang et studium om temaet.

– Mat er en fantastisk plattform å kommunisere på. Alle har jo et forhold til mat, sier han.

Nøkkelen

Hilde Charlotte Solberg er leder av juryen som skal plukke ut seks finalister fra forslagene som kommer inn.

– Denne prisen er først og fremst en entreprenørskapspris. Den eksisterer fordi vi ønsker at flere som jobber med lokalmat løfter seg opp og fram, sier hun.

Les også: Nationen, Hanen og Norgesgruppen leter etter lokalmatgründere

I år som i fjor, vil juryen rendyrke entreprenørskapet, og den gode forretningsmodellen som har gitt innovasjon. Solberg er opptatt av å de som har funnet nøkkelen til å lykkes.

– Profesjonalisering og evne til lønnsom drift, det vil si gode forretningsmodeller, er viktig for å kunne skape arbeidsplasser og bidra til verdiskaping.

Fantastisk medvind

Solberg ser mange sterke understrømmer i lokalmat, blant dem en øltrend, en ostetrend, og en «mat på farten-trend».

– Kategorien «lokalmat» er i fantastisk medvind, og det er moro å se at det blir stadig flere gode, profesjonelle aktører i denne bransjen, sier hun.

– Jeg bare nevner at vi har fått en verdensmester i ost siden sist kåring. Det sier noe om evnen til å utvikle seg.

Solberg har jobbet i 12 år med reiseliv i Norge, som direktør for reiseliv i Virke, og nå blant annet som styreleder for Destinasjon Røros.

– Tidligere var det en slags sannhet at "ingen velger Norge på grunn av maten, men på grunn av naturen". Nå er det heller blitt en sannhet at den fantastiske naturen er årsaken til den norske kvalitetsmaten, sier Solheim.

De andre i juryen for «Årets lokalmatgründer 2017» er Bernt Bucher Johansen, leder av organisasjonen Hanen, Eivind Haalien, innkjøpssjef for lokalmat- og spesialiteter hos Norgesgruppen, og Nationens sjefredaktør Irene Halvorsen.

Ønsker forslag

Har du forslag til hvem som bør være med å kjempe om tittelen, kan du sende det til adressen hanen.no/lokalmatgrunder.

Siste frist for å komme med forslag, er 31. mai.

Etter den tid skal juryen plukke ut seks finalister, som vi presentere utover sommeren. Da åpner vi også for at du kan stemme fram din egen favoritt.

Vinneren blir presentert under matfestivalen Matstreif, som arrangeres i Oslo i september.

Neste artikkel

Kjøttfrie dager og fri vilje