Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Venstre kan sikre flertall for ny arbeidsmiljølov

Venstre åpner for å sikre at regjeringen får gjennom forslaget til ny arbeidsmiljølov også uten at KrF er med.

Venstres medlem i arbeids- og sosialkomiteen, Sveinung Rotevatn, er klar til å stemme for en ny arbeidsmiljølov selv om KrF stemmer mot. Foto: Liv Åserud / NTB scanpix

Forslagene til ny arbeidsmiljølov

* Adgangen til midlertidig ansettelse økes. Det betyr at det skal gis adgang til midlertidig ansettelse i 9, eventuelt 12, måneder. Regjeringen foreslår at det ikke skal være adgang til å ansette midlertidig arbeidstaker flere ganger etter hverandre for å utføre samme arbeid. Det skal heller ikke være adgang til å erstatte en midlertidig ansatt med en annen midlertidig ansatt for å utføre samme arbeid.

* Grensene for overtid og muligheten for å avtale gjennomsnittsberegning av arbeidstiden utvides, slik at det kan avtales lengre vakter i skift/turnus. Regjeringen ønsker å øke grensen for pålagt overtid fra 10 til 15 timer per uke og fra 25 til 30 timer per måned. Grensen for å avtale utvidede rammer for overtid i lokal avtale økes fra 15 til 20 timer per uke, og fra 40 til 50 timer per måned.

* Arbeidstilsynet får utvidet myndighet til å godkjenne alternative arbeidstidsordninger.

* Søndagsarbeid blir tillatt i flere tilfeller, og det kan avtales hyppigere søndagsarbeid enn i dag. Regjeringen foreslår å endre ordlyden fra «forbud mot søndagsarbeid med mindre arbeidets art gjør det nødvendig», til «søndagsarbeid er tillatt når arbeidets art gjør det nødvendig». Arbeidsgiver kan også pålegge deg søndagsarbeid ved særlig og tidsavgrenset behov. Dersom søndagsarbeid er tillatt kan arbeidstakeren i utgangspunktet arbeide annenhver søndag.

* Beregningsbrøken for beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet endres.

I forslaget heter det at 1/8 av beredskapsvakten, utenfor arbeidsstedet, nå skal regnes med i arbeidstiden mot 1/5 tidligere. Brøken er et utgangspunkt, og det vil fortsatt være mulig å avtale både høyere og lavere brøk.

* Arbeidsmiljølovens aldersgrense heves, bedriftsinterne aldersgrenser blir begrenset eller fjernet.

* Det åpnes for tariffavtale om unntak fra likebehandlingsprinsippet ved utleie av arbeidskraft. Det betyr at vikarer kan lønnes lavere enn bedriftens egne ansatte

* Strafferammene i arbeidsmiljøloven heves til bøter eller fengsel inntil ett år, og fengsel i inntil tre år for svært alvorlig arbeidsmiljøkriminalitet. Samtidig fjernes straffebestemmelsene for mindre alvorlige forhold som i praksis ikke straffeforfølges.

Kilde: Arbeids- og sosialdepartementet. (©NTB)

– Dette har vi ventet på lenge. Veldig mye av Venstres program er å finne i regjeringens forslag til ny arbeidsmiljølov. Venstre er med på retningen, selv om noe går for langt og noe ikke går langt nok. Men det er innenfor hva det bør være mulig å forhandle fram enighet om, sier Venstres medlem i arbeids- og sosialkomiteen, Sveinung Rotevatn.

En stemmes overvekt

Han gjør det klart at Venstre kan sikre flertall for å endre arbeidsmiljøloven også dersom KrF skulle finne ut at de ikke vil bli med.

– Vårt mål er å få mest mulig gjennomslag for Venstres politikk. Et bredt forlik vil være å foretrekke, men det viktigste er som sagt gjennomslag for vår politikk.

Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet har til sammen 86 mandater på Stortinget, altså ett mer enn det som trengs for å sikre flertall.

Avtalen intet hinder

Samarbeidsavtalen mellom Høyre, Frp, Venstre og KrF regulerer både formen på samarbeidet mellom regjeringen og samarbeidspartiene, og inneholder samtidig formuleringer om konkret politikk. Avtalen er ikke til hinder for at Venstre kjører solo og stemmer sammen med regjeringen uten at KrF er med på endringer i arbeidsmiljøloven, mener Rotevatn.

– Samarbeidsavtalen er rundt formulert på dette politikkområdet. Det betyr at en står relativt mye friere i Stortinget, sier han.

Kortere natt

Rotevatn understreker at hans velvilje ikke betyr det samme som at regjeringen har fri bane.

– Det skal forhandles om en helhet. Venstres program er ikke noe regjeringen bare kan plukke kirsebær fra, sier Rotevatn.

Annonse

– Økt adgang til søndagsjobbing er bra, men vi savner utvidelse av normalarbeidsdagen. Vi vil flytte starten på natta fra klokka 21 til midnatt. På den annen side må noen av forslagene balanseres bedre. For eksempel må adgang til snittberegning av arbeidstiden kombineres med at man strammer inn reglene for hva som er en særlig viktig, uavhengig stilling – som i dag er en gråsone, sier Rotevatn.

Videre vil Venstre gi midlertidig ansatte rett til fast stilling etter to år, og ikke fire, slik reglene er i dag.

Venstre ønsker dessuten en styrking av Arbeidstilsynet.

– Det må være en forutsetning når man åpner opp såpass mye, sier han.

Oppsiktsvekkende fra LO

Rotevatn sier at arbeidstakernes kritikk av prosessen er oppsiktsvekkende. LO-leder Gerd Kristiansen reagerer med forargelse på at forslagene kommer nå, etter at lønnsoppgjøret er i havn og rett før sommerferien, mens Unio-leder Anders Folkestad kaller det hele for et varslet bakholdsangrep.

– Det bør jo ikke overraske noen at et politisk valgt flertall ønsker å gjennomføre politikken de er valgt på. Men det virker som om spesielt LO opplever det som uvant å ikke lenger sitte i regjeringskontorene med fullmakt til å godkjenne forslag før de sendes ut på høring, sier Rotevatn.

Neste artikkel

«Norske kommuner henger ikke med»