Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Rødgrønt og MDG vant med 10.000 stemmer

Ap, SV, Rødt, Sp og MDG fikk 10.000 flere stemmer enn de fire borgerlige partiene. Valgordningen sørger likevel for borgerlig mandatflertall.

Bjørnar Moxnes (Rødt), Une Aina Bastholm (MDG), Audun Lysbakken (SV), Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Jonas Gahr Støre (Ap) under debatten med partiledere i vandrehallen på Stortinget etter at valgresultatet av Stortingsvalget 2017 er ferdig. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Det gjensto mandag formiddag fortsatt mange forhåndsstemmer å telle i årets stortingsvalg. Manglende postombæring på lørdager gjør at fristen for innsending er satt til klokka 17 tirsdag.

Men da 95,1 prosent av stemmene var telt, viste tallene at de fire rødgrønne partiene har fått 1.327.724 stemmer. Legger vi til MDGs drøyt 91.000 stemmer, blir tallet 1.419.206. Mot dette står de fire borgerlige partienes totalt 1.408.687 stemmer – en differanse på 10.519 stemmer.

Men den norske valgordningen er ikke matematisk rettferdig. I det proporsjonale systemet er det bygd inn en vekting som gjør at en stemme i folkefattige fylker teller mer enn i folkerike områder. Og så var det denne sperregrensen på 4 prosent.

– Virkningen av å falle under sperregrensen eller bare klare noen få eller ett distriktsmandat er voldsom, sier professor i statsvitenskap ved NTNU, Anders Todal Jenssen til NRK.

Annonse

De to små partiene Rødt og MDG gikk prosentvis til dels voldsomt fram. Men på grunn av sperregrensen ender de opp med ett mandat hver.

Jensen påpeker at det også i 2005 og 2009 ikke ble samme vinner i mandatvalget som i stemmevalget. Ved begge valgene fikk de borgerlige flest stemmer, mens de rødgrønne vant – og senere beholdt – regjeringsmakten basert på antall mandater i Stortinget.

Et utvalg fikk tidligere i år i oppdrag å foreslå en endring av valgloven. Det er 20 år loven sist ble endret, ifølge NRK.

Neste artikkel

Riksrevisjonen er ikke fornøyd med NIBIOs økonomistyring