Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Venstre og KrF bryter med regjeringen – vil gi bøndene mer

Det er flertall på Stortinget for å gi mer penger til bøndene enn regjeringens forslag på 410 millioner kroner.

Line Henriette Hjemdal i KrF og Pål Farstad i Venstre går ifølge NRK mot regjeringen. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase

– Regjeringen har sagt at det er statens åpningstilbud som ligger på bordet. KrF har hele tiden sagt at statens tilbud ikke er godt nok, og at det ikke er i trå med nylig vedtatt landbrukspolitikk. Da har vi sagt at vi er klare til å gjøre en jobb på Stortinget for bøndene, og håper andre partier er med på det, sier KrFs Line Henriette Hjemdal til Nationen.

Dermed bryter altså KrF med regjeringen.

Vil øke ramme og endre innretning

Hjemdal sier at KrF nå går inn for både å øke rammen og innretningen på oppgjøret.

– Vi har et ambisiøst mål om ha fokus på rekrutteringen til landbruket ved blant annet å løfte inntekten og redusere inntektsgapet til andre grupper. Derfor går vi nå inn for både å endre innretningen på hvordan vi bruker pengene, og selve rammen på oppgjøret. Det blir viktig når vi møter de andre partiene på Stortinget for å forhåpentligvis komme til enighet. Vi ønsker å styrke matproduksjonen og øke rekrutteringen, sier Hjemdal.

• Les også: Hjemdal: – Svært viktig å få til ei kronemessig lik inntektsutvikling

Ifølge NRK har KrF antydet at rammen på oppgjøret bør ligge på rundt 790 millioner kroner.

– Beløpet må opp

Nationen har foreløpig ikke klart å komme i kontakt med Venstres landbrukspolitiske talsperson Pål Farstad, men overfor NRK bekrefter Farstad at det ikke er aktuelt for partiet å støtte et oppgjør med en ramme på de 410 millionene staten har tilbudt.

– Beløpet må opp. Vi er ikke fornøyd med tilbudet fra regjeringen, sier Farstad til NRK.

Han sier at Venstre ønsker å vri støtten slik at de små og mellomstore brukene får mer penger.

Ap er med på økning

Arbeiderpartiets Knut Storberget bekrefter overfor Nationen at partiet har bestemt seg for å jobbe for å øke rammen på årets oppgjør.

– Vi bestemte i dag tidlig at vi ikke vil legge statens tilbud til grunn. Når vi har en mindretallsregjering fra ytre høyre kan ikke regjeringen ta for gitt at de automatisk får støtte til de viktigste virkemidlene man har innen landbrukspolitikken, sier Storberget.

Han understreker likevel at bøndene ikke kan vente seg at partiet vil foreslå noen gigantisk økning i rammen på oppgjøret.

– Vi ønsker å øke matproduksjonen og ta vare på landbruket over hele landet. Samtidig ønsker vi et ansvarlig oppgjør. Vi kommer ikke til å være med på noen store penger i økning, men vi vil bidra til at ambisjonene om å tette inntektsgapet nås både gjennom budsjett og markedstilpassing.

• Les også: Storberget: – Statens tilbod ligg mildt sagt i nedre sjikt

Nøyaktig hvor mye Arbeiderpartiet vil gå inn for, og innretningen de ønsker, blir avklart på et gruppemøte i Stortinget onsdag ettermiddag. Storberget vil ikke spekulere i noe konkret tall før den tid.

– Med vårt forslag ønsker vi å markere at vi ikke vil legge statens tilbud til grunn.

– Ifølge NRK har KrF antydet en ramme på 790 millioner. Hva tenker du om den rammen?

Annonse

– Jeg er kjent med det tallet, men jeg vil ikke forskuttere hva min egen stortingsgruppe går inn for.

– Hva med innretningen på oppgjøret?

– Det er det flere forhold i statens tilbud vi har signalisert at vi er uenig i. Det gjelder blant annet melkekvoteregioner, beitetilskudd, prisnedskriving på poteter og målpris på svin. Vi skal jobbe oss igjennom dette i stortingsgruppen i morgen.

Stor avstand

Stortinget kan nå vedta et detaljert oppgjør, noe som imidlertid vil innebære en svært krevende prosess ettersom Høyre og Frp ikke sitter rundt forhandlingsbordet.

Stortinget mangler både regjeringsapparatets ekspertise til å beregne de økonomiske konsekvensene av ulike tiltak og dessuten bondeorganisasjonenes evne til å stille spørsmål ved forslagene.

En løsning som overfor NTB derfor trekkes fram som mer sannsynlig, er at Stortinget vedtar en ramme og noen presise føringer – og deretter ber partene om å sluttføre forhandlingene innenfor dette handlingsrommet.

Bondeorganisasjonene brøt tidligere i vår forhandlingene med staten om årets jordbruksoppgjør. Det innebærer at statens tilbud ble oversendt til Stortinget og næringskomiteen, som etter planen skal avgi innstilling om saken 8. juni.

Avstanden har vært stor mellom partene. Det siste tilbudet fra staten før bruddet var på 550 millioner kroner, mens bøndenes opprinnelige krav var på 1,45 milliarder kroner.

Bøndene har vist sin misnøye med statens tilbud gjennom flere demonstrasjoner de siste ukene.

Stortinget gjør jobben

Foran samtalene med Venstre og KrF om det havarerte jordbruksoppgjøret var budskapet klart fra Frps landbrukspolitiske talsperson Morten Ørsal Johansen: Det kommer ikke på tale med mer i budsjettoverføringer neste år enn staten la opp til i sitt opprinnelige tilbud.

– Stortinget har gitt en tydelig bestilling i jordbruksinnstillingen som regjeringen og faglagene skulle operasjonalisere i oppgjøret. Det har de ikke lyktes med. Da ser jeg det som mest hensiktsmessig at Stortinget gjør jobben, sier Hjemdal til NTB.

– Jeg regner med at de som er villige til å forhandle og få til en avtale utover regjeringens tilbud, møtes i løpet av de nærmeste døgnene, legger KrF-politikeren til.

Sp fornøyd

Næringskomiteens leder Geir Pollestad (Sp) er godt fornøyd med tirsdagens utvikling. Senterpartiet har hele tiden krevd langt mer til bøndene.

– Dette viser at de partiene som var med og la offensive formuleringer inn i jordbruksmeldingen, står ved de lovnadene som der ble gitt, sier han til NTB.

Pollestad er overrasket over regjeringspartienes «steile holdning» i tolkningen av meldingen.

– Jeg er veldig positiv til at vi skal bidra til å få et flertall som gir et godt jordbruksoppgjør denne våren.

Neste artikkel

Distriktene har mistet troen på KrF